Akkurat nå er livet et hælvette

Jeg vet ikke om jeg skal skrike, gråte eller kaste opp.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Jeg fylt av tusen følelser og tanker, alt er bare kaos som jeg ikke klarer og plassere noe sted. 
Det gjør så fryktelig vondt inni meg, det kjennes ut som hjertet mitt prøver å krafse seg ut av brystet mitt. Jeg klarer ikke annet enn og ligge i fosterstilling i senga, biter meg selv i armen og skriker høyt og skjærende inni meg.
Jeg trenger noen å snakke med, men er alene. Føler meg alene, ensom og forlatt.
Mamma og pappa gjør det absolutt ikke noe bedre, de skulle bare visst hvor jævlig det er og gå igjennom dette hælvette hver dag. De sier at de bare vil mitt eget beste, men jeg klarer ikke se dem i øynene engang, når jeg er på mitt verste.De krever for mye av meg akkurat nå, jeg takler det ikke.
De sier jeg må stå opp, og jeg prøver virkelig prøver. Og når jeg først har stått opp, så klager de over at jeg ikke spiser, de skulle bare vist hvor tøft det er for meg å spise. De skulle bare vist hvor hardt det er å smile, hvor uutholdelig livet mitt er akkurat nå.
Jeg kan høre de krangler ute i stua, det er om meg som vanelig.
De snakker om hvem som skal gå ut først, at det ikke orker å være inne i huset hele dagen. Vil de ikke være sammen med meg? Vil de ikke gi meg oppmerksomhet?
De skulle bare visst hvor heldige de var.
De kan gå ut, uten å føle trangen til å avslutte livet sitt.
De kan spise hva de vil, når de vil, de trenger ikke kontrollen.
De kan se seg selv i speilet, uten å gråte.
De slipper å lage dype arr, som aldri vil forsvinne.

Jeg er på kanten av stupet, er det ingen som ser meg?

Det er en sånn dag der hver minste bevegelse er en anstrengelse, når bare det å puste gjør vondt. Og du slipper ikke unna, du kan ikke rømme fra den, du kan ikke gi den besøksforbud for den bor i deg, den er deg.
Det er en sånn dag da jeg bare vil kjenne livet sige ut av meg, mens jeg sakte når det jeg kaller friheten.

 

Prøvde og tegne hvordan jeg føler det nå;

Det finnes ikke ord for hvor sterk smerte det er.

26 kommentarer om “Akkurat nå er livet et hælvette

  1. Ikke gi opp! Alle opplever motgang, kanskje du har det tyngre enn andre… Vet i hvert fall at prøvelser gjør en sterk, så igjen; IKKE GI OPP!!

    Liker

  2. Har den samme følelsen som deg :/
    Denduikkehaddetrodd.blogg.no <– er min blogg 🙂 . En blogg som for det meste handler om mitt liv som barnevernsbarn. Og tiden etter jeg flyttet i fosterhjem . Alt jeg skriver er fra hjertet og det jeg opplever 🙂

    Liker

  3. Du har andre rundt dæ! Kontakt gamle venner og sitt og mimre i fotoalbum og prøv og tænk på noe annet eller snakk med noen. Jeg er bare 12 år så veit ikke så mye om det her, men veit hvordan det er og ha det vondt i kroppen og følelsene bare svimler rundt i kroppen på deg, da hjelper det og snakke med noen om det (hvis du appsolutt ikke har det så hjelper det også og sitteog gråte litt for seg selv ,og få det ut).

    Liker

  4. vet sånn ca hvordan du har det…. bare ikke gi opp, du kan greie dette! Everything will be okay in the end. If it’s not okay, it’s not the end ❤

    Liker

  5. Off! Det kommer nok til å gå bra til slutt. Det gjør det alltid !
    Er ikke sikkert dette hjelper så veldig, men jeg skal be for deg .
    God bless .
    god bedring!!

    Liker

  6. Et spørsmål – Hva i faen får deg til å føle deg så rævva? Utifra det du skrev har du ingen grunn til å sture på den måten. Du har et hus, og foreldrene dine lever, begge to. Du har åpenbart en PC også, og et atk + en blyant. Folk som er langt lykkeligere en deg har ingenting av det jeg nevnte her, tygg litt på den, du. Tenk heller positivt, og prøv å løse problemene dine istedenfor å ligge i senga og føle deg som en dritt. Been there, done that, det hjelper å tenke positivt. 🙂

    Liker

  7. Linda:
    Vist du hadde lest nedover bloggen min, hadde du forstått det.
    Selvom du har hus, foreldre, pc og dvs, så tar ikke det bort følelser og opplevelser du har hatt.
    Bra og høre at du har fått det bedre, god insperasjon! (:

    Liker

  8. Jeg har vært ganske langt nede selv. Eneste som hjalp meg, er å prøve å se det posetive i alt, UANSETT.
    Du har to valg i livet, være posetiv, eller negativ.

    Liker

  9. blir mål løs av å lese det du skriver.
    selv om jeg selv har lest mange sånne blogger.
    selv om jeg har psykiske problemer selv.
    det er ikke riktig at dem skal krangle pga deg. dem kunne heller samarbeide å prøve å hjelpe deg eller prøve å skaffe hjelp til deg. for det du sitter inne med er ikke lett å beskrive har selv gjort mye dumt å opplevd mye som jeg skulle ønske jeg kunne ha sluppet. men jeg elsker å prøve å hjelpe personer så vis du vil snakke så send et brev.
    så kan du få eposten min! lykke til videre! husk er her vis du vil snakke!

    Liker

  10. Huff, dette gjorde meg vondt. Jeg vil gjerne følge bloggen din. Du må være positiv, jeg vet at det er lett å si det. Men det finnes folk som vil snakke med deg og vil være der for deg. Kontakt meg gjerne om du ønsker å snakke med noen. Jeg vil gjerne hjelpe deg eller snakke med deg hvis du trenger!

    Liker

  11. Jeg håper deg lykke til videre! dette høres utrolig smertelig ut,helt forferdelig! Hvis du trenger noen og snakke med så kan jeg stille opp for deg! er her for deg! ønsker deg god bedring! skal prøve og muntre deg opp, si positive ting! og hjelpe deg videre! Kontakt meg på-
    annisette1@hotmail.com
    jeg snakker med egne ord som kommer rett i fra hjertet! ønsker og hjelpe deg utrolig mye!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s