Å holde ut intens smerte, for de du bryr deg om..

Jeg har mange personer jeg er superglad i, i livet mitt.
Som jeg absolutt ikke vil såre, på noen måte. Jeg har alltid sagt at jeg kan gjøre alt for dem, og for ikke såre dem.
Men det var før jeg møtte på «smerten» som jeg kaller han. Jeg kaller han bare smerten men han er; angst, lidelse, frustrasjon, sinne, blod og tårer.
Smerten har tatt bolig i kroppen min, å nekter å forlate meg. Han gjør meg svak og hjelpesløs. Å plutselig frister døden så mye at, de jeg er glad i ikke er nok til å holde meg i livet. Jeg vet det er egoistisk, men smerten er helt ubeskrivelig vond. Det finnes ikke ord for hvor smertefullt det er.

Hver dag er en kamp for å ikke såre folk jeg bryr meg om. Jeg er så glad i dem, men smerten tar over kontrollen min. Det er som det ikke er jeg som styrer valgene eller handlingene, jeg bare eksisterer liksom..
Familien min prøver så hardt de kan og hjelpe, men jeg skyver dem fra meg. Jeg klarer ikke ta imot omsorg fra noen som aldri har vist omsorg til meg som liten. Jeg klarer ikke se dem i øynene uten at det kommer opp minner fra barndommen. De har absolutt ikke vært voldelig eller noe sånt, men jeg følte meg aldri elsket. Jeg følte meg bare til bry, som en flue de helst bare ville vifte vekk. Som fikk kjeft bare jeg veltet et glass med melk, og måtte være på rommet resten av kvelden. Jeg tørte ikke fortelle dem vist jeg hadde falt og slått meg, jeg tørte ikke fortelle dem at jeg hadde klart det bra på en matteprøve. Følelsene mine ble aldri annerkjent, de var aldri riktig.
Istedenfor kunne jeg sitte time på time og se på mamma og pappa krangle. De skreik og det endte alltid med at mamma stakk og pappa satt og surmulte resten av dagen.
Den minste lille ting kunne bli til den størte diskusjon. Var ikke potetene kokt lenge nok? Det kunne bli et reint hælvette..
Vennene mine, er verdens beste. De har alltid vært der, men jeg klarer ikke holde kontakten. Jeg er for ustabil til det.. jeg klarer ikke tenke klart eller gjøre de rette valgene.
Og hva ville selvmord gjøre med behandlerene mine? Hva ville de gjort med hvordan de ser på sine egne egenskaper, ville de sluttet og jobbe? Fordi de stolte på sine egne evner lenger.. eller vil de bare gått videre og tatt imot nye pasienter med åpne armer?

Så skal jeg holde på den intense smerten, for å skåne alle jeg bryr meg om. Eller skal jeg gjøre det hele kroppen min skriker på, avslutte alt og la andre bære den smerten?

- Happypain

9 kommentarer om “Å holde ut intens smerte, for de du bryr deg om..

  1. Høres ut som du trenger hjelp, selv om det ikke er så veldig enkelt og ta imot det…
    Stå på. du er bare 15! det er ‘tragisk’ og høre om unge mennesker som tar sitt eget liv, stå på og vis at du klarer bedere. og for hver dag som går, så tenker du sikkert bare ‘ og det kommer enda en lang dag i morgen’ me da skal du også tenke på at du har klart enda en lang dag!:)

    Liker

  2. Trasig det du forteller! Høres ikke ut som du har hatt eller har det noe lett! Jeg skjønner at du tenker at kanskje selvmord kan være en løsning, men det er det virkelig ikke!!!! Alt kan føles mørkt og håpløst nå, men du vet aldri hva som vil skje i livet, plutselig skjer det noe som forandrer livet ditt. Kanskje om 10 år sitter du lykkelig og er innmari glad for at du ikke tok ditt eget liv. Døden er….ingenting… og selv om du har det vanskelig nå, er det et liv og liv kan forandre seg(selv om man kanskje ikke tror det selv..). Du er så ung, hold ut kjære deg, det blir bedre ❤

    Liker

  3. Uff, stakkar deg.. 😦 Stå på og lykke til! 🙂 Husk; Gi aldri opp
    før det er for sent.. Tror det hadde hjelpet hvis du forsøker å snakke med foreldrene dine om det.. Selv om det gjør vondt..

    Liker

  4. Huff.. Kjente meg igjen i mye av det du skriver. Jeg er i et stadie hvor jeg blåser litt i omgivelsene. Det viktigste, det som er overveldene er at jeg ikke klarer smerten. Jeg holder den ikke ut..
    Stå på, kjære deg!

    Liker

  5. Caroline:
    Smerten tar rett og slett over livet ditt. Det er ikke noe du får kontrollert ;/
    Håper du får hjelp til å komme deg på beina igjen! det fortjener du.
    Styrklem fra meg ❤

    Liker

  6. Det er så sant det du skriver, at ting kan bli likegyldig med tanke på menneskene rundt en. De fleste går rundt og sier at selvmord er egoistisk, og ja, kanskje det er det, men har de da virkelig vært i en så smertefull situasjon at det å dø virker som eneste utvei? Jeg tror ikke det.
    Selvfølgelig er det absolutt ikke en god ting å tenke på selvmord, og det er viktig å skaffe seg hjelp. Men det finnes alltid flere sider av en sak. Stay strong ❤

    Liker

  7. Falt:
    Helt enig. Selvmord er kanskje egoistisk, men vist en venn av meg hadde gjort det. Hadde jeg ikke tenkt at det var egoistisk, men følt på smerten personen bar på.
    stay strong, you too ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s