Krav som vokser seg større og større

Du vil jeg skal stå opp, jeg vil sovne og aldri våkne igjen.
Du vil jeg skal gå i dusjen, jeg vil kutte over pulsåra.
Du vil jeg skal spise, jeg vil ta en overdose.
Du vil jeg skal være med ut og få frisk luft, jeg vil legge meg på togskinna.
Du vil jeg skal leve livet, jeg vil dø.

Jeg skjønner du bare vil meg mitt beste, men hvordan kan du stille så store krav fra meg akkurat nå? Ser du ikke hvor sårbar jeg er? Hvor stor smerten er? Når bare det å snakke eller løfte en arm er en anstrengelse.
Vist jeg blir med deg den turen ut, og fristelsen blir for stor.. kanskje jeg ikke finnes mer?
Forstå at jeg må konsentrere meg om en ting akkurat nå; å holde meg i livet. Ikke stå opp, gå i dusjen eller få meg frisk luft.  Men å holde meg i livet..
Våkne- Vente på kvelden – Sove.

– Happypain

13 kommentarer om “Krav som vokser seg større og større

  1. Uff =/ Forstår at du har det vondt, men kanskje er det bra å ha forventninger også?! Bare det ikke blir for mange, for mye og for krevende. Det ligger mye omsorg i krav og forventninger. Jeg vet i verfall for min egen del, så har jeg behov for krav og et spark i ræva, her hos meg funker det ikke med dulling. På en måte..
    Uansett jeg forstår deg også, og vi alle er forskjellige, sånn er det bare 🙂 ❤

    Liker

  2. Du burde leve livet til du blir gammel, da har du sikkert barnebarn og du lever lykkelig. akkurat nå er du bare ungdom å blir såret av alt. det kommer til å bli bedre! når du er ferdig på skole så er det ikke noen fler som kan mobbe deg eller gjøre sånn at du vill ta selvmord! Håper du lever livet og nyter det!

    Liker

  3. skjønner at det er tungt når noen setter krav til deg og du ikke har overskudd til å gjøre det, men du har nok rett i at de bare vil ditt beste, men kanskje de burde skjønne at ditt beste akkurat nå er og få fred å ro?

    Liker

  4. Jeg skjønner ikke hvorfor du lever, om du har så utrolig lyst til å dø. alle skal dø før eller siden uansett, 50 år fra eller til spiller ingen rolle i evigheten. Vil du dø nå, så gjør det. Det er ditt valg. Huff så ufattelig lei jeg er av disse oppmerksomhetsyke sippbloggene.

    Liker

  5. Livet er vanskelig.. Verre for noen, bedre for noen. Noen kommer seg ut, men noen forblir inne.. Det er et valg man selv må ta..
    Det er sterkt å lese bloggen din, men det er utrolig hvor flott du skriver! Stå på og ikke mist håpet, alt ender på en bra måte. Ihvertfall noe..

    Liker

  6. Som om jeg skulle skrevet det selv.Kjenner den smerten så altfor godt.. regner med at Anonym ikke vet hva indre smerte er. Ikke alle seiler gjennom livet på en rosa sky.
    Ikke gi opp.Klem 🙂

    Liker

  7. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette med krav. For andre så virker det så lett å dusje, spise, og bare gjøre de mer «dagligdagse» tingene – det er nemlig en selvfølge. Men når man ER syk så er det ikke så lett.
    Jeg tror at de som krever dette kun gjør det fordi de ikke vet bedre – de tror nok helt oppriktig at det er det beste for deg visst noen nærmest _forlanger_ at du skal «ta vare på deg selv» (som å stelle seg om morgenen f.eks), istedenfor å bare la deg falle bort. Og det skjønner jeg! Men av og til så trenger man ro, og kanskje noe så enkelt, men alikevel vanskeilg, som en god og ekte klem.
    Når man er pårørende så er man redd og bekymret, og man føler seg hjelpesløs. Det vet jeg fordi jeg er pårørende til flere som står meg veldig nær, samtidig som jeg er syk (og uansett hvor syk jeg er og uansett hvor mange ulike ting det er jeg går gjennom, så kan jeg aldri vite nøyaktig hvordan andre har det eller hva de går gjennom, så det som funker for meg, funker ikke alltid for andre), og da er det veldig lett å gjøre noe som blir helt feil – selvom det er godt ment!
    Når andre setter krav til deg, så må du huske på å sette krav til deg selv og følge de, først og fremst. Trenger du ro, så gi deg selv ro. Sett også krav til de rundt deg. En ting jeg har lært er at det å si «NEI!» ikke alltid fungerer :p Det gjør de bare mer bekymret og forvirret. Men hva med å forklare HVORFOR man ikke klarer å dusje, spise, eller gå ut? Noen ganger kan en rolig (men bestemt!) stemme, og velvalgte ord være gull verdt.
    Dette ble rotete, så jeg håper du skjønner 🙂

    Liker

  8. milla:
    Det er så sant, jævlig heldig de som slipper.
    Den smerten er helt forferdelig ;/ kan ikke beskrives med ord..
    Akkurat det tenkte jeg om anonym og.
    Takk, stor klem til deg og 🙂

    Liker

  9. missanxiety:
    Neida, ble ikke rotete 🙂
    Absolutt enig, dagligdagse ting blir plutselig helt overkommelige.
    Og hvor mye man prøver så blir det ikke enklere, men vist man først klarer det.. så blir det kanskje enklere?
    De sier jo at vist man er deprimert, så er det et «vanlig» liv som funker.. Vist du får søvn, mat og frisk luft. Men jeg vet ikke helt jeg?
    Vist jeg velger å gå ut, og fristelsen blir for stor? Og jeg tar livet mitt.. da må jo det være bedre og holde seg inni, akkurat nå?
    Som du skriver, så skjønner jeg jo at de bare vil mitt beste. Men noen ganger så trenger man ro og fred, så er veldig enig!
    å si nei funker ikke så godt nei :p
    Stå på!! klem fra meg 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s