Gråtkvalt

Jeg tenkte jeg skulle skrive om et tema som jeg har tenkt på veldig lenge. Jeg har laget flere innlegg før, men jeg syntes det aldri formidler frustrasjonen og smerten så de har blitt slettet. Jeg har også blitt spurt om jeg kan skrive om det, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det da jeg opplevde dette sist samtale med behandlerne.
Hvordan det er å sitte igjen med noe vondt på hjertet etter en samtale, som du ikke fikk delt.

Dette er noe jeg har opplevd en del ganger, og vet hvor vondt det er.
Behandlere er jo ikke tankelesere(selvom jeg veldig gjerne skulle ønske det) . Så jeg må jo ta initiativ til det selv.  Men det er noen ganger syykt vanskelig. Når jeg kommer til samtale har jeg så og si alltid noe på hjertet, som jeg virkelig ønsker å få luftet litt. Men jeg syntes det er så vanskelig å begynne og snakke om ting, jeg trenger en liten «push» liksom. 
Jeg kjenner særlig dette når foreldrene mine er tilstede, jeg prøver virkelig å konsentrere meg om samtalen, men ting jeg har på hjertet suser rundt i hodet mitt. Det er bare klin umulig å åpne seg for behandlere når jeg har foreldrene mine med, det bare stopper. Jeg prøver, prøver så godt jeg kan, men det funker bare ikke.
Hver eneste samtale med foreldrene mine, gjør at jeg sitter med stor smerte etterpå. Men hva skal jeg gjøre? Jeg prøver å late som ingenting, å benytte samtalen så godt som mulig.

Å gå fra samtalerommet med noe du ikke fikk delt, er skikkelig vondt. Jeg tror det er fordi jeg har blitt så vant til å dele følelesene mine når jeg kommer dit, at jeg har blitt avhengig av det for å holde ut.
Når jeg da setter meg i bilen og reiser hjem dukker mass vonde føleleser opp i meg. Smerte, sinne og frustrasjon. Det gjør vondt, skikkelig vondt. Å sitte med vanskelige tanker alene er helt forferdelig noen ganger. Jeg blir sint på meg selv, for at jeg ikke klarte og åpne munnen min å si noe om det. Også blir jeg frustrert fordi det var noe jeg virkelig trengte å snakke om, som jeg ikke vet åssen jeg skal takle eller forhold meg til.
Jeg har gått ut av samtalerommet mange ganger gråtkvalt, fordi jeg ikke fikk sagt det jeg ville.

Så til spørsmålene dere har sendt meg.
Jeg tror det er veldig mange som sitter igjen med ting på hjertet da de forlater samtalen. En samtale er jo ofte tilrettelagt, at det er bestemt på forhånd hva samtalen skal gå ut på. Mens andre ganger er det ikke.
Jeg tror det beste man kan gjøre er å si til behandlerne at du har noe du gjerne skulle snakket om. Da tror jeg de aller fleste setter av tid til dette.Eller kanskje få en rutine om at h*n spør deg på slutten hver time om det er noe du vil lufte litt.
Jeg vet dette ikke er så lett, jeg er absolutt ikke flink til det. Jeg har en uvane at istede for å si ifra om at jeg har noe jeg vil snakke om,holder jeg istede intens øyekontakt med behandleren.Det har rett og slett blitt en uvane, som jeg ikke tenker på at jeg gjør engang.
Håper dere fikk noe hjelp ut av dette, selvom jeg ikke er noe flink til dette selv. Men vil bare bekrefte at jeg vet åssen den smerten føles.

– happypain

8 kommentarer om “Gråtkvalt

  1. jeg tror jeg forstår frustrasjonen din. Det er ikke greit i det heletatt å gå ut fra
    samtalen uten å få sagt alt du ville si. Det har skjedd meg noen ganger og det er ingen grei følelse. Jeg pleier da skrive ned det jeg ville si og ta det med til neste psykolog time.. Jeg tror det hadde vært bra om du hadde fått prate uten at foreldrene dine er til stedet. Husker da jeg gikk på bup, så var mamma av og til med meg inn. Men jeg fikk også timer der det bare var meg og behandleren og det syns jeg var veldig greit.
    klem ❤

    Liker

  2. Kjenner til den.. Skjedd endel ganger, og jeg skjønner virkelig frustrajsonen din på den..
    Jeg føler meg verre om jeg ikke har fått snakket ut om det jeg egentlig tenger å snakke om.

    Liker

  3. mudprinsess:
    Det er sant. Det er ingen grei følelse i det hele tatt. Hørtes bra ut å skrive ned det du ikke fikk snakket om! hørtes veldig lurt ut, kanskje jeg også skal begynne med det? 🙂
    masse lykke til, og stor klem ❤

    Liker

  4. Exhausted:
    Er så fælt det der assa ;/ når man har ting på hjertet som man ikke finner ord for eller som du ikke klarer å si. Vi er ihvertfall ikke alene! Knallhard jobb det der..
    stor klem fra meg ❤

    Liker

  5. Har kjent på den følelsen selv noen ganger, liker den ikke spesielt godt … Tror jeg og skal prøve å skrive ned noe, om jeg tør å nevne det spørs jo da…
    Veldig bra innlegg ❤

    Liker

  6. ReallyUnreal:
    Den er ikke noe god i det hele tatt ;/
    Høres veldig lurt ut! jeg syntes det er veldig vanskelig å begynne sånne temaer. Lykke til vennen ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s