Spesielle Øyeblikk#2

Hele familien var samlet. Det var onkelen min sin bursdag, og han visste alltid hvordan man lager en gøyal fest. Vi lo, spiste god mat og kaker og hadde det koselig til ganske seint på kvelden. Da klokken nærmet seg halv to, dro vi hjem. Jeg var bare 9 år, og var ganske trøtt. Men selvfølgelig skulle «storejenta» være like lenge våken som de voksne, det var jo regne nyttårsaften for meg!
Klokken ble litt over to før jeg kom meg i seng, jeg var sliten og sovnet ganske fort. En time senere ble jeg vekt av en telefon, klokken var fem over tre. Og jeg ble overasket over at telefonen ringte midt på natta. Jeg hørte mamma stod opp og gikk til stua og tok telefonen, jeg ble nysjerrig og prøve å høre hva som ble sagt. Jeg fikk bare med meg et par ord, men hørte stemmen til mamma var bekymret.
Dagen etterpå fikk jeg høre at huset til onkelen min hadde brent helt ned, bare en time etter at jeg hadde dratt derfra. Jeg fikk en veldig vond følelse i meg, og den ble absolutt ikke bedre av og dra opp til huset og se det. Det var så stygt! alt var bare svart, og pipa var det eneste som stod igjen. Jeg klarte ikke å holde meg, tårene bare presset på. Jeg hadde vært i det huset så utrolig mange ganger i oppveksten min.Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg var redd det var min skyld, at det var meg som hadde gjort så huset brant helt ned. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne bli drept selv, det gjorde ingenting det egentlig.
Onkelen min kom ihvertfall stort sett uskadd vekk fra det, ihvertfall iforhold til hva som kunne ha skjedd.

Den dag idag er jeg livredd for flammer! jeg klarer ikke ha stearinlys på bordet, eller bruke lighter. Jeg får helt hetta og må ut av rommet. Brann er så forferdelig å se på!!
Jeg har fått høre at brannårsaken var at noen hadde tent på hverandanen etter at vi hadde dratt, og onkel hadde lagt seg. Men innerst inne kjenner jeg et skikkelig ubehag, og føler det er min skyld.
Kan det virkelig være min skyld?

– happypain

 

// <![CDATA[
// distributed by http://hypergurl.com

16 kommentarer om “Spesielle Øyeblikk#2

  1. Vont å høre om :/
    Moren min var også med i en husbrann, tror hun var 19 eller noe og delte leilighet med venninna si, hun våknet av at hunden hendes bjeffa pga røyken også var hun inni der lenge fordi hun prøvde å få ut venninna si som var på en annet som, til slutt ble hun bært ut av brannvesnet og venninna hennes brant ihjel:(
    I dag sliter mamma med at lungene er ødelagt og hun har ca 16% lungekapasitet igjen og hjertesvikt på begge sider. Hun kan nesten ikke bevege seg og legene vil ikke sette henne på ventelise til transplantasjon før hun har gått ned 15 kg, men hun går på medisiner som gjør at hun går opp i vekt, så hun klarer ikke gå ned noe, bare holde seg så hun kommer antagelig ikke til å få noen transplantasjon.
    Det er takka for at hun prøvde å redde venninna si. Samtidig som hun gjorde det oppgav hun på en måte sitt eget bare på en myye mer smertefull måte.
    Glad det gikk bra med onkelen din :)<3

    Liker

  2. Marlene:
    Så forferdelig! kjenner jeg fikk tårer i øyene av dette 😦 Kan ikke forestille meg hvor vondt det må være, særlig når det er for å redde noen man bryr seg om..også for man aldri se personen igjen! 😦 Sender masse varme tanker til både deg og moren din.
    Det er jeg også, særlig når du beskriver hva som skjedde med moren din! ❤ Ha en kjempe super kveld kjære du, stå på!

    Liker

  3. Dette kan på ingen måte være din feil! Du må ikke klandre deg selv på denne måte, det er overhodet ikke bra for deg
    Men utrolig bra skrevet, og veldig tris og lese ..
    Stay strong, søte deg ❤

    Liker

  4. Hvorfor i all verden skulle det være din feil? Det var det ikke! Det var noen andre som var noen dritter som skulle tenne på verandaen, var det sånn? Hvis det, var de bare noen dritter, og dette skal ikke gå utover deg! Du har nok med det andre du går gjennom. Ikke søren om det er din feil! Du kan ikke tenke på hva som kunne hendt om du var der, eller om onkelen din ikke våkna. Det skjedde ikke. Alt gikk bra, det burde du være takkefull for, og at du ikke mista din onkel!

    Liker

  5. Stakkars deg! :O
    Så bra det gikk fint med onkelen din, og det var på ingen måte din skyld!
    Skjønner den fobien din med flammer, har samme med sigaretter. Klarer det rett og slett ikke, og det å være redd for noe som er så dagligdags kan bli problematisk. Håper fobien din går over etterhvert, ønsker deg all lykke i fremtiden ^^

    Liker

  6. Celeste Dimola (Cessel):
    Takk for fine ord cessel ❤
    Sånne fobier er virkelig forferdelig, og som du sier sæelig når det er dagligdagse ting som ikke er så lett å komme unna. Håper fobien din roer seg og!
    Sov godt ❤

    Liker

  7. Dette er nok ikke noe du skal gå rundt å bære på! Jeg forstår du kan føle det sånn, det var jo en veldig dramatisk hendelse og det skjedde etter du dro.
    Men det kan umulig være noen som klandrer deg. 🙂 Det er nok bare du som tenker sånn om hendelsen, så prøv å legg det ifra deg selv om det er veldig vanskelig.

    Liker

  8. Klart det ikke er din skyld, med mindre du lekte indianer med bål under terrassen til onkelen din da. Men jeg kan forstå tanken, men jeg lover deg at det ikke var din skyld. Er selv redd flammer, ikke så ille at jeg begynner å slukke stearinlys, men jeg vil helst holde omkretsen «flammefri»

    Liker

  9. Kim:
    Tusen takk for fine ord kim! det høres kanskje sinnsykt ut, men har fått for meg at alle sånne «gale ting» er min skyld.
    Flammer er noe dritt ;/
    btw, elsker bloggen din! er fast leser.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s