Ingen som forstår?

Jeg bare trenger og få ut litt aggresjon akkurat nå. Jeg kjenner det bobler opp i meg, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vet ikke om jeg skal gråte, slå eller kaste opp. 
Jeg har aldri følt at jeg, mamma og pappa har hatt noe bra forhold følelesmessig. Som om de leker perfekt familie. Når vi er i samtale med behandlerne, hos venner eller familie har de alltid så stor forståelse, og de skjønner liksom alt da. Men da vi kommer innenfor døra hjemme, vips! så snur det seg. De blir sure når jeg ikke smiler, når jeg ikke spiser så mye, når jeg ikke vil ut. Og når folk blir sure på meg, orker jeg ihvertfall ikke høre på dem.
Lurer på om de hadde likt å ta imot kjeft, vist de hadde det sånn som meg?

For ca. en halvtime siden skjedde det igjen.
Jeg satt på rommet mitt og leste i et blad så kommer mamma inn. Der får jeg kjeft fordi jeg har selvskada meg. Og at jeg bare kan glemme å få noe. Fordi jeg gjør det bare for å være slem! og at jeg må ta meg sammen. Det er stygt og vise seg blandt folk på den måten.
Først ble jeg bare helt ødelagt av tårer.Jeg kjente meg skikkelig skamfull. Og helt alene, ingen som forstår smerten jeg bærer på. Men etter en stund ble jeg skikkelig sint, hvilken rett har hun til å si sånt? Hun prøver å ta fra meg den ene tingen jeg trenger for å overleve. 

Skulle ønske noen forstod hvor jævlig det er å leve med denne smerten på innsiden. Alle tar det for gitt at jeg skal være her imorgen og, men hva vist jeg har knekt sammen? Hva vist jeg trenger forståelse og ekte omsorg?

-happypain

33 kommentarer om “Ingen som forstår?

  1. Offda :// Bare stå på vidre ! Har et utrolig dårlig forhold til min stemor, men nå flytter jeg 4 timer unna til mamma’n min 😀 Kommer helt klart til å ordne seg for deg også ! 😉

    Liker

  2. Jeg er også selvskader, eller jeg har ikke selvskadet på veldig lenge, men tør ikke si at jeg er ferdig med den perioden. Det jeg skulle frem til er at «selvskadingen er den ene tingen jeg trenger for å overleve» er bare en fantasi du har laget i hodet ditt. Jeg vet selv at det kan være vanskelig å slutte, men du har faktisk ikke behov for den hvis det er kun for å overleve. Jeg skjønner godt at moren din blir sint, men jeg tror egentlig det er fordi hun er redd – hun blir sjokkert og vet ikke hva hun skal gjøre og derfor reagerer hun med sinne. Jeg var helt lik deg når jeg var 15 og hatet mamma over alt på jord siden hun ikke skjønte og bare kjeftet, men i dag når jeg ser tilbake så vet jeg at hun brydde seg og var utrolig glad i meg. Håper for din del at du også en dag klarer å se på det sånn 🙂

    Liker

  3. Du er virkelig ikke alene om å føle det sånn.. sant nok har ikke jeg opplevd det samme som deg, men jeg forstår faktisk hvordan du har det.. foreldrene mine skyter også ut en del ting som de egentlig ikke burde sagt, uten å egentlig tenke over det. De vil bare prøve å hjelpe deg, fikse det de tror DE har forårsaket. Tenk om det var du som hadde en datter som var lik deg? Du hadde følt deg så hjelpesløs, og jeg tviler på at du hadde godtatt det uten å ha prøvd å fikst opp i det. De er bare frustrert og føler seg skyldige for alt som har skjedd. De burde gjerne passt bedre på deg? Støttet deg bedre etter det som skjedde? Gitt deg mer oppmerksomhet? Det er tøft for dem også. Husk det. I deres øyne vil du alltid være den lille jenta de tok med hjem fra sykehuset en vakker dag for mange år siden.
    Dessuten tror jeg det er veldig vanskelig for folk som ikke har opplevd noe lignende selv, å forstå en slik situasjon. Jeg syns synd på dem rundt oss siden de må leve med oss, det er tøft, men allikevel er det viktig at de husker at det er vi som må leve med oss selv. De kan dra når de vil, men vi, vi er stucked med oss selv for alltid.

    Liker

  4. En dag vil de skjønne. De vil bare vise fram at de fårstår dattera til andre, men i hvert hjem er det masse krangel i forhold til ute blandt folk. Hjemme er det også sånn. Og her er det bare meg og mamma. jeg er bare dritlei av henne. Vi krangler hele tiden, diskuterer og alt. Jeg har til og med vurdert å flytte til søstrene mine, og en gang var jeg så lei at jeg bodde hos den ene søstera mi ei uke. Jeg kjente det ble en lettelse å komme meg vekk. Og med en gang jeg gikk inn døra uka etter, kjente jeg at ferien var over, og det var i gang igjen. Så på den biten skjønner jeg deg, virkelig!
    Men kan du tro at hun kjefter på deg på grunn av at hun er redd for at du skal ta ditt eget liv eller noe? At hun har en ekkel måte å vise at hun er glad i deg på? Hmm.. Uansett, stå på!<3

    Liker

  5. Jeg tror nok hun ikke helt vet hvordan hun skal takle det, og kjefter på deg fordi hun er glad i deg, og redd for å miste deg.
    Sikkert litt vanskelig for deg å forstå nå, men dette kommer du helt sikkert til å forstå senere i livet :))

    Liker

  6. Mie:
    Trist og høre at du også sliter/har slitt med selvskading. Det er ikke noe godt;/
    «selvskading er den ene tingen jeg trenger for å overleve», for meg er faktisk helt sant. Det er kanskje ikke sånn for deg, men vi mennesker opplever jo ting forskjellig. Men jeg respekterer det du føler og tenker om det 🙂

    Liker

  7. jesus is the answer. jeg skulle bare ønske du gav han 1 sjanse. du kommer seriøst IKKE til å angre. jesus døde slik at du ikke trenger å føle deg slik du gjør.
    jesus elsker DEG
    jesus døde slik at du kan LEVE
    jesus døde slik at du kan ha PEACE
    er det ikke det du leter etter? gi jesus en sjansen.
    jeremiah 29:11-13
    For I know the plans I have for you,? declares the LORD, ?plans to prosper you and not to harm you, plans to give you hope and a future. 12 Then you will call on me and come and pray to me, and I will listen to you. 13 You will seek me and find me when you seek me with all your heart.
    klem kinam.

    Liker

  8. Jeg vil at du skal være her i morgen 🙂 Jeg tar det ikke for gitt, men jeg ønsker virkelig at du er her i morgen 🙂 Foreldre kan være litt ovenpå av og til, dem blir kanskje besatt av at ungen alltid er den som vet minst, dem legger seg liksom instinktivt over deg uansett hva du driver med. Jeg vet ikke hva som gjør at du har et behov for å kutte deg, men jeg håper du en gang klarer å la være ❤

    Liker

  9. Jeg hadde samme problem som deg, at min far og stemor lekte familie når vi var ute og i kontakt med barnevernet eller sånn dame fra BUP.
    Men jeg selvskadet meg ikke, selv om jeg følte at jeg hadde på en måte lyst til det.
    Jeg fikk hjelp og nå er nesten alt bra. Så jeg ønsker deg med hele meg, deg lykke til! av det jeg har lest på bloggen din så er du kjempe sterk!

    Liker

  10. Uff! Kjenner jeg blir så provosert! Det er så dårlig gjort av folk å reagere med sinne, men tror de fleste mødre dessverre bare er laget sånn. redsel = sinne.
    Ellers så holder jeg littegrann med kommentaren fra mie. (douleur.) har lest bloggen hennes leeenge, og tro meg, hun vet hva hun snakker om. Men ikke tro at jeg velger side eller noe sånn nå altså 😮 for jeg støtter deg! Jeg vet at det er jævelig og ha vondt inni seg, og da er ikke akkurat det å få kjeft det som hjelper.
    hjelper heller ikke å høre hvor stygt det kommer til å se ut med arr og blabla..
    En dag klarer du nok å legge fra deg kniven! jeg har troen på deg ❤
    Sender en klem til deg jeg 😀 ❤

    Liker

  11. Når jeg leser bloggen din så får jeg skikkelig vondt inni meg, for det er som å høre det jeg selv føler og har det. Jeg kutter meg ikke, men jeg skraper meg til jeg blir rød og hoven. dette forsvinner etter rundt 3-4 dager da, og er ikke synelig i lang tid etterpå, men jeg er redd for å tippe over «kanten» eller hva man skal kalle det. Jeg har selv mistet lysten på å leve, fo jeg ser ikke grunnen, og jeg har ingen fremtidige planer om å bli gammel. Jeg har det ganske vanskelig med meg selv og av og til går det dager uten at jeg spiser, for når jeg blir mett, overmanner skyldfølelsen meg,og jeg får lyst til å kaste opp. m(desverre har jeg ikke mot til å stikke fingeren i halsen og gjøre det) men det ville vært deilig å fjerne metthetsfølelsen, for den er helt forferdelig. Jeg har ikke fortalt noen hvor ille jeg egentlig har det, og jeg tror ikke jeg tørr gå til helsesøster, selv om jeg føler at jeg mister meg selv og så sårt trenger noen å snakke med. Jeg har tenkt tanken på å bare bli ferdig med dette livet, ettersom det til tider føles som en stor byrde og helt uutholdelig, men feiger ut. Når jeg leser bloggen din så kjenner jeg meg igjen i så mange ting, og det er godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg tror vennene mine ville blitt overrasket om de fikk vite hvordan jeg egentlig har det, for jeg tror jeg skjuler det ganske godt. Hadde jeg fortalt mamma alt, hadde hun sikkert blitt sur og flippet ut. Ting er ekstra vanskelige for meg nå, ettersom jeg blir mobbet, noe jeg nesten begynner å bli vant til. Men vondt er det. som om noen stikker meg med kniver.. *Oi, dette ble kanskje litt mye men…

    Liker

  12. M….:
    Dette var vondt lesning. Høres utrolig ensomt og trist ut 😦
    Det er utrolig hvor mye man kan skjule, bare man vil det hardt nok. Jeg har veldig medfølelse for deg, jeg åssen det er å gå rundt med noe veldig sårt på innsiden. Det føles helt uendelig, og som ingen ser deg eller hører deg. Kjenner også igjen det med metthetsfølelsen, det er utrolig hvor langt man går for å føle kontroll over seg selv.
    Skraping er like ille som kutting, ikke medisinsk sett. Men følelsemessig. Smerten til vedkommende er ekte og vond selvom det er skraping eller kutt.
    Jeg kjenner at ord blir fattige når jeg leser det du skriver, og jeg har så lyst til å gi deg en god klem og holde rundt kjære deg ❤
    Vil du fortelle litt mer av hva som gjør vondt? Send en mail til; happypain@hotmail.no når som helst, og jeg svarer så fort og godt som jeg klarer. Jeg vil være her for DEG ❤ neste gang du føler trang til å skade deg eller du kjenner at du ikke har lyst til å leve mer så bruk meg.
    Jeg vil være der når du trenger noen til å lytte på hva du har og si.
    Ønsker deg masse lykke til, og håper ting blir bedre for deg! god natt ❤

    Liker

  13. Kim:
    Tusen takk for koselig kommentar kim, det betyr veldig mye ❤
    Hmm, er nok sant det du sier om foreldre, men vi får jo ikke bestemme hvem vi vil ha , så må vel bare leve med det. Og få det beste ut av det.
    god natt søte deg ❤

    Liker

  14. Ingrid:
    Er vondt når foredrene leker perfekt familie, når det er langt ifra sannheten.
    Utrolig flott å høre at du har fått hjelp, det er helt fantastisk ! ❤ Og tusen takk for fine ord!

    Liker

  15. Nei, du får ikke velge. Men du kan velge hvordan du skal forholde deg til dem. Som 15 åring har du visse ting du bare må akseptere at foreldrene bestemmer for deg, men du har også mye som du kan holde for deg selv eller ordne selv. For eksempel med legen, legen din har nå taushetsplikt overfor foreldrene dine så lenge ikke din tilstand blir så alvorlig at det er fare for liv.
    En del slike ting har du full kontroll på selv. Og når du blir 18 kan du holde ALT for deg selv, du trenger ikke la foreldrene ta del i en brøkdel av livet ditt engang. Du bestemmer over ditt eget liv og din egen kropp. ❤
    Jeg sov godt 😛 Takk! Du også håper jeg

    Liker

  16. Exhausted.blogg.no
    Mamma gjør noe av det samme, selvksading er ikke galt!
    Vi vet i allefall at det er en mestrings strategi. Jeg liker arrene mine uansett hva andre mener
    Klem fra exhausted<3

    Liker

  17. Uff, søte, jeg forstår deg :// Det er ikke noe gøy når foreldrene skifter om slik… Eller at du fikk kjeft på grunn av selvskadinga 😦
    Føler med deg vennen – håper du har det bra ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s