17mai traume

Imorgen er det på med bunaden, prøve for harde livet å skru på humøret og krysse fingrer og tær for at det blir bruktbart vær.  Se på kusina mi i barnetoget, og noen venner i russetoget. Og så ut med hele familien.

Når det kommer til overskriften, tenkte jeg skulle skrive om en liten opplevelse på 17mai for en del år siden. Jeg var 6 år, det var første gangen jeg skulle gå i 17mai toget. Jeg gledet meg så forferdelig mye, jeg hadde pyntet meg med rød kjole, svarte sko og jakke og selvfølgelig sløyfer i håret med rødt, hvitt og blått mønster. I den ene handa hadde jeg en tut, som var utrolig festlig i blåse i. Og i den andre et norskt flagg. Jeg syntes det var kjempe stas og se alle folkene som smilite, vinket og ropte til oss. Jeg smilte fra øre til øret.
Vi hadde kanskje gått halveis, så begynte jeg og bli sykt sliten. Armene mine ble skikkelig tunge, og solen gjorde meg kjempe svimmel. Jeg lukket øynene, og det neste jeg husker var at læreren min kjeftet på meg, huden full. Jeg hadde nemmelig tråkket på flagget. Hun var ikke nådig heller, sto og kjeftet og skrek til meg, og jeg følte meg så utrolig liten og skamfull. Tårene bare rant og rant nedover kinnene mine. De andre årene gikk jeg faktisk aldri med flagg, et lite traume kanskje?

Idag ser jeg tilbake på det og ler samtidig som jeg blir litt irritert, jeg vet man ikke skal holde flagget i bakken.. men jeg var jo 6 år? Men for 10 år siden, var det skikkelig vondt og skamfullt for meg.

Ønsker alle en så bra 17mai  som mulig!

-happypain



20 kommentarer om “17mai traume

  1. Huff og huff.. Det kan jo faktisk skje alle. Dustelærere altså! Håper du får en suuuper 17.mai, hvertfall som det er mulig! ;)<3

    Liker

  2. Jeg synes det var dårlig gjort av læreren din. For som du sier var du bare 6 år gammel. Det var hun som skulle skammet seg, ikke du. Håper du får en fin dag i morgen, og at du sover godt i natt 🙂 Klem ❤

    Liker

  3. Uff, den opplevelsen du hadde der kan ikke ha vært god 😦
    Hadde det skjedd meg hadde det påvirket den dagen, resten av livet mitt (noe som ikke har skjedd på den måten). Jeg er ikke like glad i 17 mai lengre jeg… Men samma det, det er ikke det vi skal snakke om 😉
    Håper du har det bra nå søte, og at du får en fin dag i morgen ❤

    Liker

  4. Huff, hørtes ikke noe bra ut, synes så synd på deg.
    dem må skjønne når ei lita jenta på 6år skal gå langt.
    så er det ikke bare, bare og holde hånda oppe hele tiden.spesielt når det var så varmt at du ble svimmel, dette er noe alle vokse selv må skjønne!
    Selv opplevd noe lignende som gjorde at jeg sluttet å alt i 1klasse, etter det har jeg egentlig hatet denne dagen, flere år på rad har jeg bare ligget i senga hele tiden mens dem andre grillet å koste seg, gikk ikke ut før ut på kvelden. men da er dessverre ikke like mange ute.
    Men vi får krysse på en bedre feiring i år begge to 🙂
    klem å gratulerer med dagen 🙂

    Liker

  5. jeg er selv heller ikke så glad i 17. mai:p alle tar for gitt at alle skal smile og være glade..
    håper du får en fin dag<3 sender deg en stor klem!

    Liker

  6. fredrikoostli:
    Tusen takk for fine ord fredrik, det betyr veldig mye for meg ❤
    Off, det er så fælt når en hendelse ødelegger for en i mange år etterpå. Og det er ganske vondt å se alle være så glade, og tven er full av programmer om tog og taler.
    Jeg håper virkelig du har hatt en fin dag, og ønsker deg en fin kveld videre :=

    Liker

  7. Åå! Dette minner meg om en hendelse som skjedde når jeg selv var en førsteklassing. Det som skjedde var at jeg fortalte noen venner at Kristin (læreren vår) var dum, fordi vi måtte være ute når det regnet, mens hun kunne være inne. Hvertfall, så sladret noen til henne, og da vi skulle spise dro hun meg med ut på ganga, og strirret sint på meg og spurte: «sa du at jeg var dum!?»
    Jeg, som selvfølgelig ble livredd, svarte at jeg aldri hadde sagt at hun var dum, og da fikk jeg gå tilbake å spise. Jeg var skikkelig redd og kvalm, og orket ikke spise.
    Selvfølgelig fikk jeg kjeft for det også, og Kristin sa at jeg var nødt til å spise. Hun sa det sånn frekt! Og da jeg ikke spiste, tok hun meg hardt i armen og kastet meg ut på ganga. Gjett om jeg gråt!
    Har aldri glemt denne episoden, og jeg har selv sett uttallige lærere som kjefter på små 6, 7 eller 8 åringer.Det går altså bare ikke ann!
    Er utrolig mange lærere som ikke burde fått lov til å TENKE på å jobbe som lærer engang. Din lærer var en av disse! Hun og Kristin og flere andre burde hatt sparken for lenge siden! :p

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s