Home sweet home

Dunk, dunk.. Resepter. Dunk, dunk dunk. Medisin ark. Dunk, dunk dunk. Utskrivningspapirer. DUNK, DUNK DUNK. Hjertet dunker helt vilt i brystet på meg, jeg får lyst til å skrike, skrike slå og sparke. Sist pulsen min var så høy, må ha vært i gymsalen på skolen. Jeg blir forvirret. Det var jo ut jeg ville? Jeg ville jo ikke være her. Jeg ville ut, så fort som mulig. Hvorfor føles det så galt da?
Noen håndtrykk, noen klemmer og oppmuntrende ord. Så åpnes dørene, jeg er skrivd ut. Ikke noe forpliktelser, ingen regler eller plikter. Bare meg og hele verden. Det første steget ut av døren, frisk luft,  lyden av en ambulanse og støyen fra motorveien. Jeg er ute, JEG er ute! Jeg ser opp på himmelen, det er sol. Det er faktisk sol! Skrittene bort til bilen, kan ikke beskrives. Det var en stor lettelse- samtidig, en redsel så stor og full av muligheter.  Jeg har gått halveis – å faen, jeg har glemt laderen til ipoden og mobilen min. Uten musikk vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Løper tilbake, og to minitter etterpå er jeg på vei hjem.

Jeg er hjemme, alt er som det pleier. Rommet mitt er like rotete som det var da jeg dro herfra for 3 uker siden, rommet mitt er som alltid. Men det er noe som er feil, veldig feil. Jeg synker ned i senga, graver ansiktet godt ned i puta og trekker dyna over meg. Til min store glede lukter det ikke sjukehusseng, (jippii!, flere som ikke liker lukta?) men uansett hvor mye jeg snur og vender på meg er det noe gærent. Lukten er som den skal, men jeg finner ikke riktig sovestilling. Senga mi er hard og uten sjel. Jeg går bort til den nesten nye pcen min, setter meg på stolen men forsatt er det noe som ikke er riktig. Tastaturet er hardere, uten sjel. Rommet mitt er mørkere, uten sjel.
I 3 uker nå har jeg vært hjemmefra. Men jeg føler meg forsatt ikke hjemme, hva er galt? Jeg passer ikke inn noen steder, hverken her eller der. Det er frustrende, vondt og sårt. Hvor hører jeg egentlig hjemme? 

Jeg er veldig glad for og ha kommet meg hjem. Men samtidig er jeg utrolig redd, ligger i senga og skjelver, men jeg lever. Så var det dette med å holde ut da. Det er jævlig, helt jævlig men jeg skal kjempe med nebb og klør.

I couldn’t tell you why she felt that way, she felt it everyday…

btw; må igjen få si tuusen takk for alle kommentarer, brev, eposter, hjerter og klemmer! det setter jeg virkelig stor pris på. Godt å vite at jeg blir tenkt på, har mottat tilsammen 81 eposter siden jeg ble lagt inn, dere er helt supre! sender en klem til hver og en av dere. Og svar på epostene kommer, men kan ta noen dager. 
Mye av tiden min har gått til å pakke ut, slenge klæra i vaskemaskinen og roe meg ned, forberede meg på hverdagen og det er lettere sagt enn gjort!
-happypain

12 kommentarer om “Home sweet home

  1. Har tenkt utrolig mye på deg mens du har vært innlagt, og jeg har vært innom bloggen din så mange ganger at det (i følge Google Chrome) har blitt min mest besøkte nettside, heh..
    Håper det ordner seg for deg snart (hjelper nok veldig lite at jeg sier det – men jeg mener det, jeg håper virkelig at du begynner å føle deg bedre!), og jeg synes du er en veldig, veldig sterk person. 🙂
    Tenker masse på deg, og alle e-postene, brevene og kommentarene viser at det er mange andre som også gjør det.
    Klem. ❤

    Liker

  2. Jeg har vært kjempe redd for deg i det siste!… For å være ærlig… Gidde JEG opp, men jeg er kjempe glad for å lese at DU ikke har det! Sender deg MANGE gode tanker<33

    Liker

  3. Det er fint at du har kommet deg hjem! ❤ Tenker masse på deg, og jeg håper virkelig, virkelig at ting vil bedre seg for deg. Ord som betyr mye fra meg… 🙂
    Stå på ❤

    Liker

  4. Håper du klarer å finne igjen deg selv nå, på ditt eget rom. Det er nok tøft i begynnelsen, men forhåpentligvis sitter du igjen med sunn fornuft og motivasjon etter innleggelsen, bare du får fordøyd det. Lykke til, søte deg ❤

    Liker

  5. hei! du er sykt modig og når du forteller om dette!:D jeg er kjempe glad for at du vil fortelle å dele dette med oss! jeg håper at alt går bra og at du klarer deg! du er en pen og modig jente:D! jeg har åsså hatt det vanskelig men folk hjalp meg og jeg kom meg på beina igjen:D kjempe bra at alt går bedre nå! selv om jeg ikkje kjenner deg så støtter jeg deg 100% og håper du fortsetter og blogge! klem

    Liker

  6. tilbakeigjen:
    Mange, mange tusen takk. De luktene sitter virkelig igjen i tankene og sjelene. Kommer mange minner fra avdelingen, og de er ikke akkurat gode. Ønsker deg masse lykke til, og jeg er her!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s