Jeg hadde bestemt meg

Da jeg stod ved vannet da jeg var på ferie forrige uke, blusset noe opp i meg. Det har ligget og murret i meg helt siden hendelesen, den ligger der og smerter. Jeg klarer ikke legge den fra meg. Jeg klarer ikke glemme den, det er akkurat som den har brent seg fast. Den sitter smurt med super-super-superlim. 
Jeg trenger å få ut disse tankene, håper det å skrive det vil lette litt på trykket. 

– det er siste gang du ser meg. Jeg var sikker, jeg var 100% sikker. Hvorfor fortalte jeg det? Var det fordi jeg innerst inne ville ha hjelp? Eller fordi jeg dreit i alt og alle? Jeg vet ikke, men jeg sa det. » Det er siste gang du ser meg». Selvfølgelig ble de bekymret, men hva gjorde det? Jeg skulle jo dø uansett. Det ble mye fram og tilbake, men tilsutt var samtalen over. Tårene ville ikke slutte å renne, jeg var overbevist. Denne gangen, akkurat denne gangen skulle ingenting stoppe meg, denne gangen skulle jeg få fred. 
Sekundene fra jeg stod på busstoppet til jeg løp nedover mot elven husker jeg bare i små glimt. Jeg ga blaffen i mamma som skrek og løp etter, jeg ga blaffen i bilen som holdte på å kjøre på meg. Jeg ga blaffen i alle som glante og lurte på hva i all verden for gærning detta var. Jeg hadde bare et mål, og det var elven. Jeg snublet, mamma tok meg igjen og jeg halte og dro. Hun skulle ikke få stoppe meg, ikke nå. Ikke få meter fra det jeg så lenge har prøvd å holde meg unna. 
Jeg skrek, slo og beit. Men ingenting hjalp, hun slapp ikke. Jeg var sliten, sliten etter og løpt, sliten etter og gjøre motstand. Såvidt jeg kunne min egen stemme, så hes etter alle skrikingen.
Da jeg så behandleren min fikk jeg panikk.  Dette hadde han ikke rett til, han kunne ikke ta fra meg denne muligheten. Jeg kjente angsten bygge seg opp, jeg gjorde mer motstand. Men jeg var for sliten, han for sterk. Jeg hadde ikke krefter til å gjøre motgang.
Jeg ville ikke være med han. For meg ble han bare en inntrenger, en fiende som tok fra meg muligheten til det jeg endelig hadde klart og bygge opp nok mot til å gjøre, å avslutte smerten. Tårene rant og panikk, angst og sinne herjet inni meg.
Mamma ser lettet ut, men jeg blir fortvila jeg ville ikke innse at jeg har tapt kampen. Han fikk meg opp av sand og søle, og geleidet meg til bilen. Jeg ville ikke være med, jeg ville ikke. Han spør om det er greit han holder meg mens han fører meg til bilen. Jeg vil ikke være med, men noe langt inni meg vil bli passet på. Kroppen husker ikke sist noen holdt rundt henne fordi de brydde seg.
Tilslutt er jeg i bilen, jeg er skamfull. Jeg er sint. Men aller mest redd og desprerat. Hvordan våger dere og ta fra meg valget jeg endelig nesten hadde klart å gjennomføre? Tårene renner.

Dette var det som førte til den siste innleggelsen min. Jeg får den ikke ut av hodet, noe inni meg klarer ikke å gi slipp på det. Jeg hadde bestemt meg. Ingenting skulle hindre meg. Men jeg er forsatt her idag,  jeg tenker tilbake på hendelsen, lurer på hvordan det er å kjenne at man nærmer seg døden? Jeg får det ikke ut av hodet, lengselen etter å gjøre ting på nytt hjemsøker meg, kanskje. Kanskje, får jeg muligheten igjen.

-happypain

15 kommentarer om “Jeg hadde bestemt meg

  1. Kanskje du en gang kan fortelle denne historien til barna dine. Og de vil være så utrolig glad for at deres kjære mamma holdt ut, og for at hun ble reddet den gangen hun prøvde å gjøre slutt på livet. Kanskje du en gang vil smile og si at du også er glad for at du holdt ut.. Jeg håper det!! 🙂

    Liker

  2. Uffda ❤ stå på! Ikke gjør det!! ❤ selv om jeg vet det ikke er no lett da! Tenker masse på deg søte<3<3 ❤ :-)) stå på!!! ❤

    Liker

  3. Huff.. Husk at jeg er her for deg, om du skulle trenge meg. Kunne virkelig ønske jeg kunne gitt deg en veldig stor klem, og pratet mer med deg.. Kanskje spilt et par runder UNO også, hehe.
    En eller annen gang, så må det jo være sånn at vi har avtale samme dag, til ca. samme tid? At vi en eller annen gang ser hverandre igjen. Om det er foreldre, behandlere osv rundt, da skal jeg smile til deg, og blunke med det venstre øyet.
    I stedet for å si noe, skal jeg bare smile og blunke. 😉
    Pass på deg selv, og stå på videre – jeg heier på deg! ❤

    Liker

  4. Uff !! Tårene renner her å.. Du må ikke forlate meg ! Du må ikke forlate oss !
    En dag må vi møtes, Happypain !! ❤
    "Hvis du hopper, hopper jeg"
    Hørt det før?
    Det er faktisk sant…
    Hvis du drar fra meg og alle de andre leserne dine, da kommer alt til å bli svart…
    Du må virkelig bare holde ut !
    Skrik så høyt du kan i en lukket skog.. Det hjelper !! ❤
    Men jeg er her for deg, det vet du ! Bare ta kontakt når du vil !! ❤ (irenemusikk@hotmail.com)
    Nattaklem fra meg ❤

    Liker

  5. Jeg er så tverigjennom glad for at du forsatt er her med oss – den dag i dag. Du er virkelig sterk, og hold ut, bedre tider vil komme – jeg lover, jeg snakker om egen erfaring.
    stå på vakkre<3<3

    Liker

  6. PainyHeart:
    Tusen takk vennen, du vet at jeg er her for deg og? håper det! ❤
    Skulle mer enn noe annet gitt deg en stor klem og! og gjerne et par runder uno, hihi ❤
    Jeg skal smile og blunke til deg og, og det smilet betyr at jeg beundrer deg, og at jeg er glad i deg! blunket betyr at du er sterk som bare fyy! og at jeg alltid vil være her for deg ❤
    Jeg heier på deg og – stå på jenta mi! ❤

    Liker

  7. stupidgirlsandrudeboy:
    Tusen takk snuppa ❤ ja, akkurat nå prøver jeg å se at det er målet mitt, tusen takk for fint råd, og koselig kommentar! ❤

    Liker

  8. trist å lese..Jeg er glad for at du fortsatt er her. En dag skal du nok bli glad for at du overlevde. Håper du vil bli bedre snart. det må du ❤
    stor klem ❤

    Liker

  9. Oi! Utrolig sterk tekst og lese! Du skildrer så bra at jeg føler nesten at det er mitt eget minne… Skulle egentlig ønske det var det, for du fortjener i hvertfall ikke å ha det sånn her!
    Men som de andre skriver over, du kommer garantert til å se tilbake på dette en dag og tenke: Så bra at jeg ikke rakk å hoppe i elven den gangen.
    Kanskje dette kommer litt feil ut, men denne opplevelsen kan kanskje gi deg enda høyere livslyst når du blir frisk.
    Hadde en kompis av meg som slet fryktelig en periode. han prøvde å ta livet av seg med en overdose, men ble funnet og ble pumpet i tide. I begynnelsen var han ikke så veldig glad for at han ikke døde, men etter en stund i behandling så han tilbake på det og var glad for at han ikke døde den dagen. Han er utrolig nøye med å virkelig leve og han ser på hver eneste dag som en gave. Han har tunge perioder til tider, men han kommer seg gjennom dem i det minste.
    Uansett, JEG er i hvertfall kjempeglad for at du ble reddet! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om du plutselig hadde blitt borte? ingen flere innlegg igjen? aldri? Jeg lurer på hva som hadde skjedd egentlig, hadde vi fått vite, eller måtte vi ha gjettet?
    jeg er i hvertfall bare så utrolig GLAD for at du fremdeles er her <33 Og det lover jeg deg av hele mitt hjerte!!
    Klem :*

    Liker

  10. Du er så sterk, så utrolig sterk. Jeg håper av hele mitt hjerte at du aldri vil oppleve noe av det samme igjen.
    Skjønner veldig godt at dette minnet sitter igjen. Bruk det som et tegn, et tegn på at det er en mening med livet. Bruk det som motivasjon. Du er ønsket her, og moren din klarer seg ikke uten deg. En dag vil du sitte glad igjen, fordi du ikke nådde elven i den perioden hvor alt var svart. Det blir lysere, kjære deg. Hold ut! ❤

    Liker

  11. Mannen Med Ljåen:
    Det fikk meg virkelig til å tenke… kan ikke gjøre annet enn og takke for kommentaren! tusen takk, den fikk virkelig igang tankene mine..

    Liker

  12. Kathrine:
    Tusen takk for fine ord kathrine ❤ jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si, ord blir så fattige når jeg skal forklare hvor mye kommentarene dine betyr for meg.
    Sykt trist å høre om kompisen din.. men så glad for å høre at han overlevde og har det bedre idag, skjønner veldig godt at han har det tøft, men virker som en steinhard og tøff type! og så lenge han har deg som venn, vet jeg at noen bryr seg og er glad i han, og gjør alt de kan får at han skal få det bedre. Kjenner deg såpass bra nå 🙂
    Glad i deg vennen, også mååå du fortelle meg bloggen din! 🙂 gleder meg ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s