Hva gjør lengsel etter frihet og verdighet med et menneske?

Hvordan er det å miste friheten sin? Verdigheten sin? Et hvert menneske trenger nettopp dette. Frihet til å være seg selv, mene og si det man vil. Frihet til å velge. Friheten til å drømme. Frihet til og å være både trist og glad. Frihet til å være seg selv. Vi trenger verdighet, respekt for våre grenser og meninger. Verdigheten skal holde oss oppe, være med på og vise at vi er som vi er, og skal være stolte av det! Ingen mennesker er like, og det må vi respektere. 

Hva gjør lengsel etter frihet og verdighet egentlig med et menneske? 

Jeg lengter etter frihet, frihet til og bestemme over egen kropp. Hvorfor skal alle andre voksne personer vite hva som er best for meg? Hvorfor skal jeg ikke kunne ta egne valg? Jo, jenter med suicidale tanker skal for all del bli sydd, stripset, pumpet og gitt motgift mot sin vilje. 
Jeg lengter etter frihet til å kunne føle det jeg vil. Jeg vil ikke bli bestemt over på den måten jeg gjør nå. Jeg vil formidle når jeg er sliten, og ikke høre «men du kan da ikke være sliten bare av det» 
Innerst inne vet jeg jo at jeg må spise. At det kan være farlig å skade seg. Men forsatt, når man mister muligheten til å handle etter egne lyster og behov blir man nummen av ydmykelse og nedverdighet. Eller bare friheten til å si «nei». 
Frihet 

Jeg lengter etter verdighet. Jeg vil ha nok verdighet til å føle meg respektert, nok verdighet til å kunne ha grenser for hva som er greit og hva som ikke er greit. Nok verdighet til å ikke bli krenket, nok verdighet til å føle meg verdt som menneske. 
Verdighet
Bli tatt ifra alle valg, alle muligheter. Jeg blir bare en diagnose, en ting. Folk legger kanskje merke til selvskadingen, matinntak og selvmordsforsøk.. men hvor er fokuset på det som befinner seg inni meg? Hvorfor kan ikke fokuset heller være hvorfor jeg kaster opp maten eller hvordan jeg føler meg når jeg skader meg. Bak alt som blir ødelagt på utsiden, finnes det like mye som er ødelagt på innsiden, vist ikke mer. 

Så til spørsmålet mitt igjen; hva gjør EGENTLIG mangel på frihet og verdighet med et menneske?

Hva hadde du gjort vist du ikke kunne gå ut alene? Ble stengt bak låste dører og måtte bare finne seg i det. Ble en «fange» i ditt eget hjem? Hva hadde du gjort vist andre skulle bestemme over deg hele tiden? Ikke kunne spise alene, ikke kunne barbere leggene en gang. 
Jeg føler jeg har blitt tatt ifra alle mine menneskelige verdier. Jeg er bare en jente som alle må stenge inne så hun ikke skal ta livet sitt. Så lenge hun er i live, er det samma faen liksom. 

Jeg er lei av og ikke bli aksptert eller respektert. Jeg får alltid høre at jeg må snakke med foreldrene mine. Men hvorfor kan ikke jeg bli respektert på at det å snakke om overgrep og lignende er noe jeg ikke vil dele med foreldrene mine?
«Du vil jo aldri snakke med oss» er noe jeg hører hjemme hver dag. Og jeg forstår, jeg forstår de. Men samtidig så har jeg sagt klart at jeg har det vanskelig, men må jeg utdype det? Kan ikke de bare respektere at det er et tema som er veldig skamfullt og sårbart? At i første omgang er det lettere og snakke med behandlere og venner om akkurat det der. For å skjønne hvor vanskelig det er å snakke om overgrep må man nesten ha opplevd det, for det er vanskelig.

Vist jeg skulle lese dette innlegget om 20 år, hva ville jeg svart?
Jeg tror det vil sitte igjen mye smerte bak denne tvangen. Jeg tror jeg forsatt ville føle meg liten og ubetydelig. At noen har tatt ifra meg noe jeg aldri kommer til å få tilbake. Jeg tror tvang, mangel på frihet og verdighet kan ødelegge et menneske. Det kan ødelegge et menneske som allerede er i oppløsning.

-happypain

20 kommentarer om “Hva gjør lengsel etter frihet og verdighet med et menneske?

  1. Hei! Fin blogg, og et fint innlegg! Gjerne besøk oss på ungdomsdebatt.blogg.no! Jeg har lest noen av dine andre innlegg også, meget bra skrevet!
    Ha fortsatt en god sommer!

    Liker

  2. Vennen.. 😦 Stay strong, ikke gi opp! Du er sterk som bare faen! Vi skal klare dette sammen.. ❤ Frihet eller ikke, verdighet eller ikke, respektert eller ikke – vi skal klare dette, sammen. ❤

    Liker

  3. De jødene som overlevde konsentrasjonsleirene var de som greide å finne frihet under strenge regler i fangenskap. De valgte å si hva de ville til sine medmennesker, de kun velge sitt humør og de kunne skrive sine følelser i sanden med fingeren. Om du er bastet og bundet så søk etter det som de ikke kan bestemme over og bestem deg for full personlig frihet der….så kan de ikke greie å knekke deg…..men jeg støtter ikke tanker og veier som fører til selvmord…..søk etter å kjenne gleden over de små tingene i livet…..jeg har selv kjempet med nebb og klør for livet……så ikke gi deg…..fin det som gleder deg…..om så bare å slippe å være sulten…..du er i mine tanker….klemz Dev 🙂

    Liker

  4. Hei – takk for hyggelig kommentar inne hos meg. Måtte klikke meg inn for å se bloggeren bak kommentaren. Du skriver godt, egentlig svært godt og reflektert gitt din unge alder. Forstår at du har en misjon med bloggen og at du tar deg tid til å svare henvendelser du får på mail. Håper du klarer å balansere engasjementet opp mot din egen framdrift. Psykisk helse er vanskelig å hele, det tar tid og underveis må man kanskje beskytte seg selv. Ønsker deg lykke til i kampen for å bli frisk – det er en kamp, men den stemmen jeg aner bak det du skriver forteller om ei sterk jente som kan seire i denne kampen. Sender en klem til deg 🙂

    Liker

  5. Jeg veit hvordan det er å ikke ha frihet, måtte tilbringe natten på mentalsykehuset og det er jævlig og ikke kunne ta en røyk en gang uten at noen må stirre på deg. Og mase på at viss du skal ta en dusj så vil jeg at døren skal stå oppe. .. Folk blir så skremt av ting og det føles ut som om man aldri blir tatt seriøst. Er så lei av det… de maser så mye om mat, du må spise og jeg som ikke klarer det alltid blir bare irritert.

    Liker

  6. Sv; tusen hjertlig takk for kommentar, ja alt er blitt til et svar hull i hjertet mitt. men på god vei for å bygge det opp igjen!

    Liker

  7. Anonym:
    Denne kommentaren fikk meg virkelig til å tenke. Den førte som ploppa opp i hjernene min var anne franks dagbok som jeg har sett på skolen. Selvom den viser langt ifra alt det forferdelige som skjedde..
    Som jeg skrev på bloggen din, står det stor respekt av kampen din. Og jeg er så glad du forsatt er her idag! Tusen takk for kommentar, som virkelig satt tankene igang.
    Stor klem fra meg og =)

    Liker

  8. mimmimor:
    Heisann, bare hyggelig vettu 🙂
    Tusen takk for støttende ord, og gode råd. Ja, psykisk helse er vanskelig og vondt, det er helt sant. Så sier tusen takk for at ord som holder meg oppe når jeg ikke klarer det selv.
    Sender masse varme klemmer tilbake til deg =)

    Liker

  9. Exhausted:
    Vondt å høre vennen.. sånne ting er så forferdelige.
    Som du sier føler man seg aldri tatt på alvor, blir tatt ifra alle menneskelig verdier. Kjenner særlig igjen det du sier om maten, folk vet virkelig ikke hvor vanskelig det er å spise noen ganger, det er et sant mareritt.. some times..
    Stå på jente, du vet jeg heier på deg! klem fra meg ❤

    Liker

  10. Jeg må si at jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Om Frihet. Jeg føler meg også fanget i eget hjem. Det bare under to omstendligheter jeg kjenner et sterkt blaff av klaustrofobi og vonde følelser: Når bare jeg, mamma og pappa er i rommet, eller når jeg sitter i klasserommet. Å bli fratattt sin egen vilje og frihet, sin verdighet, er grusomt. Jeg forstår akkurat dette og jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en god klem nå. Jeg synes du er ufattelig sterk, og flink. Til tross for vanskelighetene du møter, utfrodringene og følelsene du må hanskes med, sviker ikke ordene dine deg, og du klarer å si hva du tenker og føler på en fantastisk måte!
    Stå på ❤

    Liker

  11. Exhausted:
    Som jeg skulle skrevet det selv.. lurer på om disse menneskene egentlig vet hvordan det blir for mennesket som mister all frihet og makt?
    Jeg er her for deg, du vet det? ❤

    Liker

  12. silentwhispers:
    Tusen takk vennen. Stay strong, u 2! ❤ sender masse varme klemmer og tanker til deg! ikke gi opp, jeg har tro'a på deg, og kommer til å være her for deg, 24/7! ❤ ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s