Shit!

Skolen har jo vært et tema i hverdagen min i det siste, både i behandling og i familien. Da jeg snakket med den ene behandleren min i telefonen for litt siden, tipset han meg om å skrive litt om akkurat dette. Syntes det var en god idé, da jeg vet at dette er et relevant tema for både meg og mange av dere som leser bloggen min. 

Siden juletider har det vært mye mas rundt skole. Karakterer, fravær, eksamener, PP-tjenesten, særkildt grunnlag.. osv,osv.  Alt dette har blitt for mye for meg, jeg har hele tiden prøvd å fokusere på her og nå, og ikke imorgen, om en uke eller om to månender. Det har vært med på å holde meg oppe, klare å takle livet. 
Men det var ikke før idag, da jeg så på kalendren på mobilen at jeg skjønte det. Det er 14 dager til skolen!! 

Det er ikke første gangen jeg starter på skolen etter høsten med tunge tanker, følelser og meninger. Det er ikke første gangen jeg må bære masken som jeg etterhvert har sklidd så godt inn i. Det er ikke første gangen jeg er livredd for at noen skal se mine arr og sår, det er ikke første gangen jeg er redd for at noen skal skjønne hva som er på gang. Det er ikke første gangen jeg har hatt lyst til å gi opp. 
Men det er første gangen jeg føler press fra så mange kanter på en gang. 

Jeg vet jeg egentlig burde være glad. Jeg kom inn på første valget, med kun en karakter på vitnemålet. Jeg har tatt plassen til en av de som kanskje har jobbet raua av seg før eksamen. Men jeg klarer ikke se gleden i det, egoistisk sier du?
Skolen kommer til å bringe frem mange minner. Venner jeg en gang hadde som nå har snudd ryggen til meg. Fester, bursdager og klasseturer jeg har sagt nei til pågrunn av min psykiske helse. 
Rykter og baksnakking hvor enn jeg snur meg. Det gjør virkelig vondt å høre folk slenge dritt om deg som du vet ikke er sant, men rykter sprer seg fortere enn en brann. Jeg skulle ønske folk spurte meg, istedenfor å tro på det de hører. Sånne ting sårer så utrolige mye mer enn de tror.
Noe av det jeg gruer meg mest til, som jeg vet mange av dere andre også gjør er å ha gym og dusje. Mareritt, rett og slett. Lurer på hvor mange unnskyldninger jeg har kommet med oppover årene.  

Hvorfor tenke på skolen når man skal dø uansett?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal balansere tankekjør, behandling og skole. Behandlingen har blitt en viktig del av hverdagen min, og tankekjør er virkelig en beintøff jobb. Mer slitsomt jobb skal du lete lenge etter. 

Q: Hva tenker du rundt skole?

 -happypain

19 kommentarer om “Shit!

  1. Jeg tenker at skole kan hjelpe å løfte deg opp og ut av det som er så vondt, om du greier å gjennomføre det….kelmz Dev :-)))

    Liker

  2. Jeg kjenner meg igjen i dette… Bortsett fra at tanken slo meg første august: «Faen, den 18. august er det jo skolestart.» Jeg gruer meg også skikkelig til skolen. (Kalenderen på mobilen skjekkes flere ganger daglig.) Jeg har kommet inn på det første linje valget mitt, men i likhet med deg er jeg så engstelig for gamle minner, og redd for at jeg ikke skal klare å fullføre det jeg må for å komme meg videre at gleden ved dette overskygges. Så nå er likheten mellom tankene våre enda større enn noen gang…. Men jeg ønsker deg lykke til! Du er en sterk, modig og smart jente som fortjener kjempemange venner ❤
    Skal tenke masse på deg første skole dag, men også før! ❤ Varme tanker sendes 🙂

    Liker

  3. Jeg tenker at det er både negativt og positivt. Positivt med at jeg får kommet meg ut av huset, og får andre ting å tenke på. Negativt med at jeg må ha gym (dusje o.l), det er utrolig mange der, må skjule armer og bein, må kle på meg masse pga. altfor feit..
    Men vi skal greie det sammen, fortsett å vær så sterk som du er nå!<3 Heier på deg!

    Liker

  4. Gruer meg masse til skolen jeg også.. Til alle spørsmålene, blikkene, fagene (gym er vel det jeg gruer meg mest til når det gjelder fagene.. Med dusjing, t-skjorte og shorts, og ja..), fremføringene og alt som følger med skolestarten.
    Uff, får helt vondt når jeg hører om baksnakkingen.. Det er ikke rettferdig.. Du fortjener så mye, mye bedre!
    Stå på, vennen, vi skal klare dette sammen. ❤ Jeg heier på deg, og jeg vet du kan klare dette. ❤
    Sender en stor, varm klem. ❤

    Liker

  5. Kappløp mot kiloene..:
    åå 😦 Jeg ønsker deg masse, masse lykke til. Jeg håper av hele mitt hjertet at ting skal gå så bra som mulig. Stå på, og jeg er her! <3<3

    Liker

  6. Lion:
    Skole er virkelig ikke lett når man har nok å slite med fra før, stress og mer stress. + vonde minner og stunder.
    Ja, vi SKAL klare dette sammen ❤ stå på kjære du.

    Liker

  7. PainyHeart:
    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, kjenner jeg får helt vondt av deg vennen 😦
    Stå på søta mi, ikke gi opp! en vakker dag skal vi møtes uten foreldre eller behandlere og snakke ut, og du skal få verdens største og lengste klem!!! ❤
    Sender masse, masse masse varme klemmer og tanker til deg ❤ og du er i tankene mine.

    Liker

  8. neamillyging:
    Skole er ekstra vondt å stress når ting er vanskelig fra før, så skjønner jævlig godt hva du mener! Grattiz med at du kom inn på første valget! selv om jeg vet at du ikke har lyst å tenke på skole i det hele tatt.
    Stå på vennen! ❤ jeg skal tenke masse, masse på deg og første skoledag. Og selvfølgelig alle andre dager, sender masse varme klemmer og tanker til deg og ❤

    Liker

  9. jeg gruer meg helt sinnsykt til skolestart pga jeg er redd for å misslykkes.. og at jeg kanskje ikke klarer presset.
    lurer på en ting : hvordan linje kom du inn på ?
    stå på videre, vet du kan klare det 🙂 klem til deg ❤

    Liker

  10. jeg takler ikke skolen! jeg prøver å gjøre alt jeg kan, men får det aldri til. Så hører jeg plutselig ett rykte om meg, og blir helt satt ut, viss jeg får dårlig karakter på prøver, er jeg redd for hvordan mamma skal reagere. Det blir bare ett helt rot, og jeg tenker jo faktisk at VISS verden går under i 2012, hva er vits å gjøre noe da?? men jeg håper for all del at du får det bedere!<3

    Liker

  11. Skolen suger, helt serriøst !!
    Og hva f*** skal man med det, matte, samfunnsfag, rle osv osv ?!?! Det er idiotisk!!!
    Men jeg takler det… Jeg takla 10 og da må jeg vel takle videregående…
    Men skole er jo en del av livet, er det ikke… ? Selvfølgelig det suger.. !
    Men gjør deg selv en tjeneste å prøv, fordi det trenger du ! ❤
    Men bare stå på jenta mi, fordi du klarer dette, det vet jeg så absolutt !!! <3333
    Og jeg er fryktelig glad i deg, det vet du, så bare kontakt meg hvis det er no ;*<3

    Liker

  12. Personlig stresser jeg veldig.. Jeg skal jo gå siste år på ungdomskolen, og jeg tror ikke jeg kommer til å takle stresset og presset med karakterene, jeg hadde nok med niende.. Og det er ingen som liksom vet hvor deppa jeg blir om noe går galt, eller hvor vanskelig skolen er for meg, for jeg skjuler det jo godt… :\ Jeg er klar for skolen, men ikke tiende…

    Liker

  13. Anonym:
    off.. vet du hva? Jeg heier på deg!! ❤ dette skal du klare vennen<3
    Jeg kom inn på helseogsosial, hvilken klasse og evt. linje kom du inn på? 🙂
    stå på, jeg er her ❤

    Liker

  14. Pain ! </3:
    Ja, skole er helt forferdelig oppi alt annet vanskeligheter og tankekaos. Vit at jeg også er her for deg, og tenker sykt på deg! beklager at jeg ikke har vært kontakelig på mobil, den er ikke helt bra 😦
    Men stå på vennen min! jeg støtter deg, og prøv så godt du kan.. bedre kan ingen forvente! ❤
    Store klemmer og tanker fra meg, du er i tankene mine kjære du ;* ❤

    Liker

  15. Secret Hard Life:
    Skole er veldig stress når man har det vanskelig fra før av. Jeg skjønner også presset du føler i ovenfor karakterer og sånt. 10 klasse er jo et viktig år, jeg selv ødela hele 10 klasse. Men alle har rett til å komme inn på videregående skole, og du må huske å sette deg selv framfor skolen vennen min, men skole er også viktig! men du er aller, aller aller mest viktig selvfølgelig ❤
    Jeg skulle ønske jeg gikk i klassen din og kunne støtte deg, vise at jeg skjønner hvor vanskelig du har det <3… masse klemmer og tanker fra meg ❤

    Liker

  16. Jeg tenker at…. herlighet, det er jammen ikke lenge igjen, og gud som jeg gruer meg til videregående. Føler på mye av det samme som deg, spesielt presset. Fra alle kanter tror de at dette skal gå så fantastisk bra, at det blir en ny start og flotte resultater. Men, det er rett og slett helt umulig og legge all fortid bak seg. Enkelte ting henger igjen, uansett hvor lite man ønsker.
    Likevel er det viktig å gjøre det beste vi kan. Det kommer fine dager, som vi må ta med oss videre. Det kommer tunge dager, som vi bare må ta med strake armer. Vi møter mange utfordringer her i livet, og dette er en av dem. Vi kan ikke gi opp 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s