Noen ganger er det slitsomt og vondt bare å snakke

« Noen ganger er det slitsomt og vondt bare å snakke »
« Noen ganger er det bare fór slitsomt å gå til stua »

Det jeg ble møtt med var ; « sikkert! da burde du gå til en lege. Da er det noe fysisk galt med deg. » Jeg ble forbanna. Hva vet de om det? Er det noe rart jeg ikke klarer å åpne meg, når det er sånn jeg blir møtt?
For dette har vært en sånn dag, da smerten er så stor. Da det å løfte en arm er en anstrengelse. Brystet gjør så vondt, at jeg kjenner jeg har lyst til å slutte å puste. Det er bare så vondt. Det som er frustrende er at jeg ikke får gjort noe med det. Det er inni meg. Jeg kan ikke svelge et plaster eller ta en paracet. Det sitter i sjela. 
Jeg tror ikke det kan forklares på noen måte. Men innerst inne skulle jeg ønske foreldrene minne kunne kjenne på denne smerten, så skal vi se om de hadde syntes det var noe lett å gå til stua, eller svare på spørsmål. 

Dette er en sånn dag, da selvskadingen blir verre enn den pleier. Dette er en sånn dag da jeg gir faen i alt. Dette er en sånn dag da ingenting går som det skal. Dette er en sånn dag som alt spinner ut av kontroll. Dette er en sånn dag da jeg plutselig ligger sammenkrøpet på gulvet og skriker av smerte. Dette er en sånn dag da det føles ut som noen stikker en kniv i brystet på meg og drar den opp og ned i magen min.
Dette er en sånn dag jeg har så alt for ofte.

– happypain

22 kommentarer om “Noen ganger er det slitsomt og vondt bare å snakke

  1. høres virkelig fælt ut:(
    jeg er ingen proff på å snakke med folk om sånt, men utfra dagliglivet mitt så kan jeg litt 😛
    ønsker du noen å snakke med så send på en mld eller 2, msn kan oppgis om du ønsker men det må du bestemme selv, men vil bare at du skal vite at hvis du ønsker å snakke(skrive) med meg om ting som dette så bare si ifra:)
    håper det går bedre med deg:)

    Liker

  2. Kjære deg ❤ Vi skal klare detta, vi skal vere sterke so godt vi kan. Du får ikkje lov å slutte å puste. Eg har klart å motståt saksa og bindersen lenge no, men eg skjenne at det snart spreke.
    KJÆRE DEG, stå på. Eg veit det er vanskleg. Eg ska stå på eg og.
    Just so you know, you're not alone. ❤

    Liker

  3. Veldig trist lesning.
    Har hatt det sånn selv, flere ganger, så jeg vet alt for godt hva du snakker om.
    Hater sterkt å høre slike ting, folk flest er alt for uvitende, ikke rart vi føler oss ensomme..
    Mange som forteller om sitt blir enten veldig fort sett på som oppmerksomhetsyk, lat, eller noe helt annet, som er feil.
    Når jeg forteller til andre at jeg ikke klarer å gå på jobb, så tror folk helst at det er fordi jeg er lat, eller noe. Det er feil. Jeg er ikke syk heller, som jeg vet. Men når man er så deprimert, at man ikke en gang klarer å bry seg om å røre på lillefingeren, da er det ille.
    Jeg har mange dager hvor jeg gir faen i alt. Dager hvor jeg isolerer meg selv, dager hvor jeg ikke orker å flytte meg fra sofaen eller senga. Motivasjonen er ikke på null en gang, den er i minus…
    Du er slettes ikke alene om slik. Vil du aldri skal glemme at jeg er jævlig glad i deg, og jeg forstår deg. Har tenkt veldig mye på deg i det siste, tenkt mye på hvor glad jeg er i deg, og hvor leit det er at også du, som er så ung lider. Du er den beste jenta jeg noen gang har hatt kontakt med, jeg føler at vi to har så mye til felles. Som du sikkert har sett så er ikke min blogg heller noe arena for lyse innlegg for tiden. Du er så slettes ikke alene. Meg kan du fortelle alt til, jeg vil ikke svare deg med ting som gjør vondt vondere for deg. For jeg forstår deg på mange måter.
    Helt hvordan du føler, kan jeg aldri vite. Men jeg forstår hva du mener i dette innlegget, og også mye annet du har foralt og skrevet.
    Min kjære, beste nettvenn; ikke hver redd for å ringe hvis du trenger en venn å snakke med. Jeg bryr meg, og vil ikke miste deg for noe som helst i hele verden. Du er i tankene mine i natt, sender deg alle varme klemmer. En gang skal vi møtes, og da skal du få en veldig lang, varm klem fra meg. Tusen takk for at du er min venn, og for at du ikke har gitt opp!
    Så lenge vi begge lever, skal vi holde sammen, du er aldri alene i denne mørke verden.
    Stor klem fra meg.

    Liker

  4. Kjenner følelsen, bare psykologen forstår seg på meg når jeg sier at det tungt å puste, tungt å gå, tungt å leve, tunge tanker.
    Heldigvis blir det litt lettere når man sover på det, men da har man jo tunge drømmer og er tung i hode.
    Stå på videre Happypain jeg bryr meg om deg<3

    Liker

  5. Hold ut, du er sterk!
    Følelser varierer, de kommer og går, og selv om de kanskje er veldig sterke og veldig vonde akkurat nå, men om du er sterk nok til å holde ut, så vil de roe seg etter hver. Sikkert ikke bli borte, men bli mer håndterlige.
    Har selv ligget mange timer i senga, sammenkrøllet og ventet på at smerten skal dempe seg litt, og det er helt uutholdetlig, men har vert så stolt av meg selv etterpå, når jeg har klart å vente og ikke skadet meg.
    Du er sterk, så hold ut! Be strong ❤

    Liker

  6. «Happypain»! jeg lover deg at vi skal greie dette sammen. Får helt vondt, og tårene renner når jeg leser dette innlegget. Skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre for at du skal få det bra, og bli lykkelig! ❤
    Men jeg sender deg mange varme tanker, og en stor og god klem. Ikke gi opp – jeg vet du kan greie det<3

    Liker

  7. Cecilie:
    Kjære deg cecilie ❤
    så utrolig flott at du har klart og holde deg unna selvskadingen! Det er beintøft, så jeg er utrolig stolt av deg! ❤ dette klarer du! – men uansett hva som skjer, så er du sterk som få!!
    Jeg er her vist du trenger noen å snakke med – husk det!! ❤
    Bamseklemmer fra meg ❤

    Liker

  8. Lion:
    Husker jeg også snakke med en av behandlerne min om det – og som du sier, så ble det annerkjent. Det føltes veldig godt, men er forsatt utrolig vondt og irriterende når de nærmeste ikke forstår.
    Tusen takk for koselig kommentar! – stå på du og ❤

    Liker

  9. Mat, helse og velvære:
    Tusen takk kjære du – alltid koselig med kommentarer fra deg, du er en stor inspirasjon! Det er kanskje sånn? At de vonde følelsene er så sterke at når du først har det litt okei, så glemmer du og nyte det. Fordi du bare venter på at smerten skal komme igjen.. bare en teori.
    Vondt å høre hvordan du har hatt den, og noen ganger har det forsatt. Men du har stått det, og du har bestått! det må være verdens tungeste jobb. Det er det ikke mange som kan skryte av! <3S
    Stå på du og – ta godt vare på deg selv! ❤

    Liker

  10. tankefull blogger100:
    Tusen takk kjære du, du er en knupp! ❤
    jeg vil alltid være her for deg og, og innleggene dine leses! selv om jeg ikke alltid finner ord som egnes til en kommentar ❤
    Klemmer fra meg!

    Liker

  11. …:
    Tusen takk for en så utrolig koselig og tankevekkende kommentar.
    Har sett at bloggen din ikke er så full av «rosa-innlegg» i det siste. Jeg har merket at de blir dystrere og mørkere enn de har vært på lenge. Jeg vil bare si at jeg er her for deg og. Du er en aller tiders person, som har lært meg mange ting om livet på så mange måter. Jeg er utrolig glad i deg – og håper at vi kan stå sammen i denne mørke stunden. Og at vi en dag ser lys i tunnlen,kanskje går vi igjennom lyset sammen? en vakker dag..
    Jeg vil ihvertfall si at jeg ser deg. Jeg ser smerten din. Og jeg vet at du ser meg. Det er veldig godt, og håper vi føler det begge to.
    Sender masse masse varme klemmer og tanker – og takk for den gode oppmuntrings-samtalen vi hadde på face sist!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s