365 dager, 52 uker,12 månender, 1 år.

Idag er det akkurat 1 år siden jeg møtte ungdomspsykiatrien for første gang. Men jeg husker det som det skulle være igår.
Lørdag 4 september 2010 satt jeg for første gang på den røde sofaen på venterommet, som jeg etter det har sittet utallige ganger. Jeg tror jeg kan hver eneste mønster og flekk på den sofaen utenat.
Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive hvordan  den dagen var for meg, og hendelsene rundt dette. 

Alt startet onsdag 1 september 2010. Klokken var 14.00 og jeg satt på politistasjonen. Jeg ble hentet av en politidame, mens mamma satt og ventet. Hjertet hamret så hardt i brystet at jeg var redd politidamen skulle høre det. Jeg følte meg virkelig liten og skamfull der jeg satt. Først da skjønte jeg virkelig ordtaket «synke ned i stolen, og bli borte». Min nærmeste familie hadde vist om overgrepene ca. en ukes tid. Og jeg ble så sint , hvordan kan de tvinge meg til å forklare meg foran et helt ukjent menneske? 
Avhøret var helt forferdelig. Og det gjorde ikke akkurat presset mindre av at jeg ble filmet. Hvem skulle se den videon? 
Hun spurte om veldig mye vondt, intime detaljer. Jeg gråt og gråt, og hadde mest lyst til å slå ned kjerringa. Men det som var aller verst var en kommentar hun slengte på slutten av avhøret. «Vist du hadde vært smart hadde du kommet og tatt en test av underlivet rett etter det skjedde, så hadde ting vært mye enklere»  Det var kanskje positivt ment.. men hvem i hælvette er det som tenker på det rett etter en voldtekt? Jeg bare spør.

 Etter avhøret ble det bestemt at jeg skulle være på krisesenteret over helga. Altså fra onsdag til mandag. Jeg fikk et rom der. Fikk noen og snakke med, og jeg roet meg et hakk. Ting var forferdelig, men følte meg trygg. Det var foresten masse hyggelig ungdom der. 
På fredagen kom det en kommunepsykolog og skulle snakke med meg. Jeg trodde vi skulle snakke om hvordan jeg hadde det. Men da hun kom var hun bare opptatt av om jeg ville dø. Hun snakket ikke om annet, og jeg måtte tilslutt innrømme at – ja, jeg hadde lyst og planer om å dø. Etter den samtalen stemplet hun meg som suicidal.
Hvem var hun? Som bare kunne snakke med meg 45 minutter og bestemme at jeg var suicidal?
Noe jeg ikke fikk vite før senere den kvelden. Da mamma og pappa kom å hentet meg, fordi de fra krisesenteret hadde ringt å sagt at de ikke kunne ha ansvaret for hva jeg kunne gjøre, altså skade meg selv. Den natten byttet mamma og pappa på å sitte ved siden av meg. Og ingen fikk sove. 

Dagen etterpå (altså 4 september) satt jeg på venterommet på en ungdomspsykiatrisk akuttenhet. Jeg gruet meg så forferdelig og bestemte meg for en ting; jeg SKULLE late som alt var okei. Jeg hadde ikke problemer, det skulle ingen si. Og for å være helt ærlig husker jeg faktisk veldig lite fra den samtalen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg husker rett og slett svært lite. 

Jeg husker jeg hatet de som satt foran meg. Hvem var disse? Som trodde de kunne hjelpe meg? De kunne bare dra til hælvette. Jeg husker akkurat dette. Samtidig som jeg satt på smile som alle tror på, selv om det skriker lydløst om hjelp.

Etter 4 september 2010. Har jeg vært i terapi ca. 2-3 ganger i uken. Det har vært mange innleggelser. Suicidal forsøk. Det har vært både fysiske og psykiske kamper. Det har vært blod og tårer. Det har vært uttalige samtaler. Det har vært smerte og faenskap. Det har vært usikkerhet, bekymring og så mye mer som ikke kan beskrives. Jeg har hatt mange forskjellig behandlere, og kommer fremover til å få flere. 
Det siste året har jeg kun vært på skolen et par uker til sammen, mange venner er mistet. Og usanne og sårende rykter har oppstått. Men jeg har taklet det så godt jeg kan. 
Dette har uten tvil vært et meget spesielt år. Men jeg føler at ting står stille. Jeg er idag fantastisk glad for at jeg kom i behandling. For å kunne snakke om det jeg har på hjertet har blitt livsviktig for meg. Men jeg blir forsatt meget fristet av den delen av meg som vil dø. Men jeg kjemper imot, hver dag. 
Men vist du sliter – så prøv å skaff hjelp! jeg vet det er vanskelig. Men DU fortjener det. Jeg heier på akkurat deg! 

– happypain

50 kommentarer om “365 dager, 52 uker,12 månender, 1 år.

  1. Så utrolig bra innlegg! Sterkt og bra skrevet!
    Kjenner jeg blir så irritert over sånne hjerteløse folk som bare lurer på om du vil dø.. -.- Føler nesten at de bare ser på deg som en ting, og at de bare bryr seg fordi det er jobben deres… blir rett og slett forbanna!
    Utrolig bra at du kom i behandling ❤ Og det at du har mistet venner å sånn, var leit å høre! Men da blir det hvertfall lett for deg å finne ut hvem som er ORDENLIGE venner, og hvem som bare er noe dritt som ikke er verd å samle på ..<3
    Stå på! Håper det går bra med deg! Har tenkt på deg hele helga. (har vært på hytta uten nett.)
    Stor klemt fra kathrine 🙂 ❤

    Liker

  2. Jeg heier på deg! Du er fantastisk ❤ Jeg håper det bare vil gå framover med deg! ❤
    Et liv har oppturer og nedturer, men det er det som er så bra med livet ❤

    Liker

  3. Utrolig sterk historie!! Jeg ble sittende med tårer i øynene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, slike ting er vanskelig å sette ord på! Jeg er her og jeg støtter deg etter beste evne Stå på! Du må ikke gi opp!! <33

    Liker

  4. Dette er vondt å lese, men det er også godt å vite at du har folk rundt deg. Jeg ble selv koblet inn i psykiatrien i ung alder (er jo fortsatt ung, men ikke i tenårene lenger) og vet følelsen av å sitte på venterommet under første innleggelse, og kjenne på at: «Nå er det ingen vei tilbake, skal jeg si ting er bra?» Det har vært kamper, og det ble mye tøffere enn jeg hadde forventet, men jeg lever fortsatt, og har mange gode minner fra stunder der jeg var stabil. Jeg håper du får det bedre; jeg unner deg som menneske et liv med mye mindre psykisk smerte enn det du har nå. Klemmer ^^

    Liker

  5. En sterk og vanskelig historie. Noen mennesker er så ufølsomme! Selv om man er politi, så kan man da vise litt følelser? -.-‘ Jeg synes du er ufattelig sterk og flink! Fortsett å kjempe, jeg vet du kan klare det vennen ❤

    Liker

  6. Veldig bra skrevet. Har selv slitt med slikt, og sliter forsatt. Mamma nektet meg hjelp, og det ente med at jeg ble mer ødelagt, men hun så alvoret etter hvert. Fikk hjelp noen uker, så kuttet jeg det ut. Fordi det ikke hjalp, triveds ikke med den som skulle hjelpe. Elle de som skulle. For jeg ville jo ikke fortelle dem noe av det jeg hadde opplevd.
    Hadde en venninne som tok selvmord i fjord, og det er aldri en løsning. Har selv prøvd jeg, men etter hun gjorde det, sluttet de tankene totalt. For jeg så at det løser ingenting!
    Keep on going! og ikke gi opp! Om du trenger å snakke med en med erfaring om det å sitte igjen etter selvmord, så ta tak i meg. For jeg har mye jeg kunne ha sakt om det.

    Liker

  7. 😦 ❤
    Ingen, ingen fortjener å bli misbrukt, voldtatt, mobbet eller noe! Verden er ond. Helt jævlig, egoistisk og patetisk, men ikke gi opp! Du aner ikke hvor mye bloggen din betyr for meg! Den betyr mye for mange. Du er med og deler din historie! Ting som er tabu, men som ikke burde være tabu. Skal jeg si deg en ting? Du redder mange! Du har alltid så mange oppløftende og positive kommentarer. Du er et fantastisk menneske! Dine kommentarer og historier er med å redde liv, blant annet mitt. Å lese det du skriver får meg til å innse ting. Ting som jeg ikke har lagt merke til. Jeg også har prøvd å late som om alt er ok. Akkurat som du har jeg lest over symptomer på forskjellige diagnoser så jeg vet hva jeg skal lyve om, men sannheten er at jeg har altfor mange som er sanne. Men jeg skal begynne å være ærlig slik at de faktisk kan hjelpe. Og den fi** kjerringa som kom med den kommentaren. Faen ta henne. Hun betyr ingenting. Kan godt hende hun mente det godt, men det har gått an å formulerer setningen annerledes. Stå på, vær sterk og aldri glem hvem du er selv om det er lett å falle dypere inn i mørket. VI TENKER PÅ DEG HELE TIDEN! ❤

    Liker

  8. Sykt bra skrevet. Du er sterk, det er det ingen tvil om. ❤ Jeg heier på deg også, du er i tankene mine, jeg tar meg selv i å undres på hvordan du har det akkurat da. Jeg tenker på deg og du betyr masse for meg og mange andre 😉
    Jeg håper og ønsker av hele mitt hjerte at jeg klarer å ta i mot deg om du du faller og at jeg kan hjelpe deg opp igjen ❤

    Liker

  9. Jeg kjenner deg ikke, har aldri møtt deg, vet ikke hvordan du ser ut eller hvordan stemmen din høres ut.
    Via denne bloggen, så føler jeg at jeg gradvis har fått vite hvordan du er! Jeg sier bare stå på, vennen. Ønsker deg alt godt. Håper noe inderlig at alt ordner seg for deg! Tenker på deg<3

    Liker

  10. Dette var en virkelig sterk historie, og jeg sitter igjen med tårer i øynene. INGEN fortjener å gå igjennom det du har og gjør. Det er forferdelig å se at noen sliter så mye, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg håper virkelig at hjelpen du får nå hjelper deg med å lette litt på ting og skape mindre kaos. Du er utrolig sterk, som klarer alt dette, selv om du kanskje ikke tror det selv. Men ser du det fra andres sitt perspektiv, kommer du til å se noe helt annet enn du gjør nå. Stå på, kjemp videre akkuratt som du gjør nå.
    Så husk, vist det er eller skal være noe er jeg alltid her for deg og stiller opp.

    Liker

  11. Utrolig sterkt gjort å anmelde det, det var noe jeg ikke klarte å gjøre(og som jeg angrer på i ettertid) Veldig ufølsom politidame, det er jo ikke det første man tenker på etterpå! Da du beskrev sofaen på venteværelse, så kom jeg til å tenke på den jeg selv satt i for 11 år siden, og jeg husker fortsatt hver en flekk og sliteskade. Stå på, jeg synes du er utrolig sterk!
    Klem

    Liker

  12. Jeg får tårer i øya her jeg sitter, det er en veldig STERK historie du kommer med her! Jeg beundrer deg som er så sterk! Fortsett i den retnigen du er på vei i, om du trenger å fortelle hva du føler så gjør du det! Ingenting skal stoppe deg fra det! Stay strong! ❤

    Liker

  13. Kathrine:
    Tusen takk kjære du ❤
    Ja, ekke sant? Man føler seg som en ting, som ikke er verdt en dritt. Blir forbanna jeg og!!
    Ja, i senere tid er jeg veldig glad for at jeg kom i behandling. Det har kostet meg masse, det har det virkelig. Men som du sier; nå vet jeg hvem som er mine ekte venner. Å, vet du hva jeg har funnet ut? Du er en av dem ❤
    Stå på du og!!! jeg har tenkt veldig mye på deg og – du er spesiell! Store klemmer og varme tanker til deg ❤

    Liker

  14. isole:
    Tusen takk isole, det betyr mye for meg! ❤ Jeg skal ta til meg hva du sier – for , jeg VET at du er klok og vet hva du snakker om ❤ Stå på vennen, jeg er glad i deg ❤

    Liker

  15. Eira W.:
    Takk vennen ❤ og jeg kunne si akkurat det samme til deg ❤ du fortjener så mye bedre, og jeg er veldig glad at du får hjelp. Men som du sier; ord blir så fattige. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe mer for å hjelpe deg ❤

    Liker

  16. Jenny:
    Tusen hjertelig for koselig og oppmuntrende kommentar Jenny. Den betydde veldig mye for meg. Det er flott at du fikk hjelp tidlig, jeg tror det er viktig så det ikke bygger seg større?
    Vondt å høre hvor mye smerte du har vært igjennom. Men jeg er tvers igjennom stolt av at du lever og er istand til å støtte meg idag! Det er en stor inspirasjon for meg! Jeg håper du klarer å kose deg, selv om smerten sikkert sitter der dypt inni deg et sted.
    Tusen takk for kommentar – stå på! og ha en super dag 🙂

    Liker

  17. welcometomysillylife:
    Takk kjære du ❤ ja, jeg syntes de kan vise litt mer følelser.. tusen hjerlig for fine og støttende ord. Stå på vennen, jeg vet du kan klare dette!! klem ❤

    Liker

  18. RemovePain:
    Veldig trist å høre at moren din nektet deg hjelp. Dette må ha føles helt forferdelig. Og når du først kommer i behandling, så møter du mennesker du ikke kommer overrens med. Det er veldig trist 😦 jeg unner deg all den hjelp du kan få. Kanskje du skal prøve på nytt? Å spørre om å få noen andre? Annet kjønn? Yngre? Eldre? Du har rett til å få hjelp søte deg!
    Utrolig trist og tragisk å høre om venninnen din 😦 Jeg har opplevd det selv. Mistet en kompis av selvmord. Og det er godt å høre at du har lagt i fra deg tankene om å ende livet!
    Stå på du og! jeg håper du klarer og finne ut av hva som blir best for deg. Ta tak i meg vist du trenger tips eller råd, jeg er ikke profosjonell men sitter med litt erfaring av samme følelsene som deg.
    Stå på!

    Liker

  19. Mumrikk:
    awww, jeg fikk tårer i øyene når jeg leste kommentaren din :’)
    Din kommentar oppmuntret og inspirerte meg virkelig til å forsette å blogge. Både for egen del, og dere lesere! Det varmet virkelig godt når jeg leste at bloggen din betyr så mye for meg. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at du skal få hjelp og støtte ❤ Jeg vil alltid være her for deg. Jeg syntes det er flott at du nå er innstilt på å få hjelp. For det fortjener du, og det mener jeg av hele mitt hjertet. Så mye jeg vet om deg, vet jeg nok til å vite hvor fantastisk god og omsorgsfull du er! Du støtter alltid andre, men nå må du støtte deg selv! for dette SKAL du klare<3 det vet jeg at du gjør.
    Når alt er som svartest, er det så vanskelig å ta i mot råd, det vet jeg. For det syntes jeg er forferdelig vanskelig og. Men dette skal du klare jenta mi, du skal virkelig det!! ❤
    Tusen hjertelig for kjempe fin kommentar, som virkelig fikk meg til å åpne øyene. Dine setninger gjorde virkelig godt, du skulle bare visst! kjempe glad i deg vennen, du er i tankene mine hele tiden du og! <3<3

    Liker

  20. Nea Milly Ging:
    Tusen takk vennen! ❤ du betyr mye for meg! Jeg håper du vet at jeg er her for deg og – bloggen din er sterk og vond! men du er sterk som bare FAEN!!! ❤
    Masse varme klemmer og tanker sendes til deg ❤ Og masse håp og viljestyrke du kan fylle på!

    Liker

  21. focusonthepositive:
    Tusen hjertelig takk vennen min ❤ Dine varme ord skal tas godt vare på gjemt inni hjerterota mii ❤
    Jeg vil alltid være her for deg – ikke nøl med å ta kontakt!! ❤

    Liker

  22. Inni mitt lille rare hode:
    Tusen takk for dine varme og gode spor på min ellers så svarte blogg.
    Dette høres kanskje rart ut. Men jeg er ikke sikker på at det ble anmeldt. Siden jeg var under 15 år den gangen, kunne de ha en rettsak uten meg. Så det er litt skummelt å tenke på.. så jeg var nok ikke noe tøffere enn deg.
    Men du er sterk! sterk som bare det som har klart å leve med dette så mange år. Håper du har det så bra som mulig, det fortjener du!!
    En varm klem tilbake ❤

    Liker

  23. messedupfeelings:
    Tusen takk «messedupfeelings». Og du skal vite at du er like sterk, enda sterkere faktisk!! og at jeg alltid vil være her for deg ❤ bare gi et lite pip, så skjønner jeg! Stå på, sender masse varme klemmer ❤

    Liker

  24. Veldig bra at noen så deg og tok vare på deg, jeg ønsker deg alt vel, har blitt så glad i deg i løpet av tiden vi har snakket sammen<3
    Husker første gang jeg ble innlagt, jeg var så redd for ikke å bli det for det ville jeg ikke takle.. så jeg skalv noe så forferdelig.

    Liker

  25. Det er innmari sterkt det du skriver her og jeg tar det til meg og blir veldig trist… Alt du har vært igjennom og du har vært like sterk hele den lange veien og er det fortsatt, det rører meg så utrolig mye og jeg er så utrolig stolt av deg !! ❤
    Jeg har sååå mye å si til deg, men jeg kan ikke si det her, så plis kom på face elr ring meg elr send meg en melding elr no, så jeg vet at alt er ok med deg.. ❤
    Jeg er uendelig glad i deg og jeg er så utrolig glad for at du fortsatt er her med oss idag !!! <333
    Men husk, hvis noe skjer, så kontakt meg ! UANSETT !!! ❤
    "Pain ! </3"

    Liker

  26. Gud så sterk du er, vennen! Jeg prøvde, jeg tok imot hjelp, men jeg ble sviktet og fikk ikke hjelp.. Det hadde jo noe å gjøre med at jeg lot som om alt var okei. Anbefaler alle å vise hva de føler og hvordan de virkelig har det, for uten å ta det skrittet får man ikke hjelp!
    Fortsett å vær sterk og se framover, vennen, du fortjener alt godt! Glad i deg ❤

    Liker

  27. Emilie / «M.:
    veldig trist å høre at ble sviktet 😥 Virkelig! for det gjør det bare enda vanskeligere å få den hjelpen du trenger, og kanskje du føler deg håpløs? og ikke gidder å søke hjelp igjen?
    Stå på du og jenta mi! kjempe glad i deg og ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s