Vonde ord, vonde innrømmelser og vonde konklusjoner

«Jeg tror ikke du stoler på oss». 

Jeg har vært på behandlingshjemmet i ca 5 uker nå. Jeg har blitt kjent med veldig mange av personalet, og mange av ungdommene. Det har vært spesielle uker for meg, det skal sies. 

Igår kveld hadde jeg en såkalt «familiedag». Hvor mamma, pappa og søstra mi var med . Mine to særkontakter, psykolog og familieterapeut, pluss noen andre fra avdelinga var også tilstede. Jeg har lenge gruet meg til dette, og var mildt sagt nervøs der jeg satt. Jeg følte et veldig stort press. Hvorfor skal jeg sitte og utbrette meg for alle disse menneske, PÅ EN GANG? Jeg har sagt at jeg prater best vist jeg snakker med en person. Og dette ble altfor mye for meg.
Jeg fikk igjen beskjed om at jeg må prøvere hardere. Noe jeg får høre hver familiesamtale. Jeg klarte ikke holde meg – jeg gråt og skrek. Jeg ble så fryktelig sint og lei meg. Jeg gjør så godt jeg kan hver jævla dag, ellers hadde jeg ikke sittet her nå. Og det mener jeg virkelig. 
Det er som all den harde jobben jeg gjør hver dag, ikke blir sett av andre. Og det sårer så sykt. Det stikker langt inn i hjertet. For meg består hele dagen min av hard jobbing. Ser ingen det? Hver dag er et mareritt, og dere tror jeg ikke gjør så godt jeg kan. 
Jeg kunne lagt meg ned. Bare ligget der og ikke gjort noen ting. Men istedenfor prøver jeg å delta i måltidene, går så mye jeg klarer på skole, møter opp til psykologtimene og gjør pliktene mine.. jeg gjør faen meg så godt jeg kan.

Av behandlerne mine har jeg i det siste fått høre at jeg ikke stoler på dem, og at det er en viktig faktor i behandlingen. Selvfølgelig er det, det. Men jeg takler det ikke.

Tenk deg at du har åpnet deg for flere personer. Det er utrolig vanskelig og skambelagte ting. Du bruker en god stund på å bli ordentlig kjent med de, og etter mange timers hard jobbing(som har vært tøft og svært sårt) så klarer du endelig å stole på de. Du føler deg litt friere til å si åssen ting egentlig er. Etter hvert blir disse personene borte, det kommer inn nye, og igjen er det denne prossesen med å bli kjent med nye. Finne roen og tillitten. Så går det en stund, så blir de plutselig borte og. Alle samtalene, kloke ord og innrømmelser blir plutselig låst inni en boks. Også skal du begynne på nytt, med helt nye mennesker igjen. 

Stop! sier det inni meg. Jeg tror jeg har brukt opp tilliten, jeg tror ikke jeg klarer å begynne på nytt. Det går bare ikke, det er fullstendig låst. 
«Jeg tror ikke du stoler på oss» sier de. Men er det så rart? Jeg har åpnet meg for nok mennesker, jeg vil ha noe igjen for det. Jeg vil ut utbytte av hva jeg gir av meg selv. Det er så vondt, og så sårt.. 

– happypain

14 kommentarer om “Vonde ord, vonde innrømmelser og vonde konklusjoner

  1. Håper jeg er en av de menneskene du fremdeles stoler noe på. Jeg bryr meg mye om deg vennen min, og vil på ingen måte ønske å såre deg overhode! Er så glad i deg, tenker på å ringe deg nok en gang nå, men så er det det at jeg ikke vet om du er opptatt eller ikke? 🙂

    Liker

  2. Skjønner hva du mener.. Det er ikke alle som ser at vi prøver så godt vi kan, fordi for de friske så kan det være ting som vi ikke får til som dem får til helt uten problemer, derfor kan det kanskje virke for dem at vi ikke prøver, bare fordi vi ikke klarer å fullføre en ting som et annet menneske hadde klart problemfritt..

    Liker

  3. Jeg har bare lyst til å slå meg selv ihjel, fordi jeg har ingenting annet å si enn at det er bare tåpelig bullshit de snakker om !!
    Sorry jenta mi, men jeg er helt tom for ord og energi nå… 😥
    Husk at jeg savner deg noe helt sinnsykt og at jeg er ubeskrivelig glad i deg og det kommer jeg alltid til å være !!!! <33333
    Take care and stay strong jenta mi ! ;* ❤

    Liker

  4. De øsnker kanskje å se resultater utenifra, mens det som er det store og geniale med behandlingene er de positive resultatene ingen kan se, som bare du vet om, fordi de er inne i deg ❤

    Liker

  5. Huff, jeg skjønner hva du mener når det gjelder å åpne seg for folk, og å fortelle om ting til mange på en gang. Jeg forstår også det med å gjøre en hard jobb hver dag! Jeg synes du er helt utrolig som har åpnet deg for så mange som du har. Merkelig at du ikke for lov til å forholde deg til de samme over lengre tid, synes jeg. Det er dumt. Men de har ingen rett til å anklage deg for ikke å stole på dem!
    Stå på videre, min fantastiske venn! Je håper jeg er en av de du stoler på ❤

    Liker

  6. myhiddenpain:
    Det er så sårt og vondt.. den følelsen sitter virkelig i deg lenge. Jeg unner deg virkelig ikke den følelsen. Sender masse masse varme klemmer og tanker ❤

    Liker

  7. Pain ! </3:
    Du må ikke tenke sånn om deg selv vennen min, du er så fantastisk! jeg vet du har det jævlig vanskelig nå – og det respekterer jeg virkelig. Men jeg vet at du har styrken til å komme deg igjennom dette! selv om du kanskje ikke ser det selv.. jeg skal en dag holde rundt deg og klemme bort alt det vonde.
    Jeg er kjempeglad i deg vennen min, tenker på deg hele tiden! savner stemmen din ❤
    Ta så godt vare på deg selv som du klarer, mer kan ingen forvente. ;*

    Liker

  8. Nea Milly Ging:
    Den følelsen kjenner nok alt for mange seg igjen i – dessverre. Og enda mer trist så gjør du det.. du fortjener så utrolig mye bedre enn det. Du står på hver dag og trosser hva alle stemmene i hodet ditt forteller deg.
    Ta så godt vare på deg selv som klarer, jeg stoler på deg – og jeg håper du vet at jeg alltid vil være her for deg! <3<3

    Liker

  9. Jeg er så UTROLIG stolt over deg, jeg tror ikke du skjønner HVOR stolt faktisk JEG er, selv om jeg ikke engang kjenner deg <3<3<3 Ikke i virkeligheten hvertfall, men jeg føler at jeg hvertfall kjenner deg litt, og det er jeg takknemlig for ❤ Vil bare at du skal vite at jeg tenker på deg massemasse, og at jeg synes du er helt fantastisk.

    Liker

  10. Jeg veit hvordan det er, bare slitsomt når man egentlig aldri har klart å stole på noen. Så må man åpne seg for dritmange, begynne på nytt om og om igjen. ..
    Heldigvis har jeg en psykolog som jeg skal få ha i flere år fremover, hun er den eneste jeg stoler på så det var en god beskjed jeg fikk.. at hun ville være der så lenge jeg trengte.
    Stå på Happypain, du er kjempe sterk som fighter uansett hvor hardt det er<3
    Klem fra Exhausted

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s