Leserspørsmål#4 Hvorfor brekker du beina så ofte?

Det er en del som spør hvordan og hvorfor jeg brekker beina såpass ofte. Så tenke jeg skulle skrive et innlegg om det. Hvordan det påvirker hverdagen min ikke bare fysisk men også psykisk. 

Det begynte da jeg var rundt 2 år gammel. Jeg begynte og gå ganske tidlig, husker ikke akkurat når, men før jeg fylte året ihvertfall. 
Men ihvertfall. Da jeg var 2 år nektet jeg plutselig å gå. Jeg satt meg ned på rompa og nektet å ta et skritt. Det ble ikke tatt så veldig alvorlig, de fleste trodde det var trass, og tenkte det skulle gå over av seg selv. Men det gjorde det ikke. Rett etter jeg fylte 3 år fikk jeg henvisning til ortoped. Der fikk jeg vite at jeg hadde veldig slakke ankelbånd. Jeg klarte ikke gå ordentlig, jeg gikk innover med beina. Jeg fikk noen spesial lagde såler, som skulle støtte opp. Dette gikk jeg med til jeg var 10 år. I disse 7 årene hadde jeg veldig store smerter i bena. Jeg gikk på smertestillende og nektet å gå lenger enn jeg absolutt måtte. Skoleturer oppi skog og mark var umulig. Jeg måtte bare sette meg ned å gråte. 
Å leke sammen med andre barn ble bare en uvirkelig drøm. Jeg måtte takke nei. Jeg satt ofte alene i friminuttene. Det er jo ikke rart folk slutter å spørre når de alltid får et nei?


(google)

Sånn forsatte det til jeg var 10 år. Da jeg møtte opp til 6månenders kontrollen sa ortopeden at beina var rettet opp. At smertene ville bli borte. Jeg slapp og gå mer med såler(senere år kalt «fotsenger»), noe jeg var glad for. Da kunne jeg endelig få velge selv hvilke sko jeg ville gå med. 

Men smertene ble langtifra bedre. Det ble bare verre. Men jeg tørte ikke si noe. Legene sa jo at det ville bli bedre? Det måtte være noe gærent med meg. Når foreldrene mine spurte om det hadde blitt bedre, sa jeg «ja». Men hver natt gråt jeg meg i søvn, det var så fryktelig vondt. Det var som noen stakk kniver i beina mine. 
Jeg begynte og være med folk i klassen min og rundt i nabolaget. Jeg prøvde og late som alt var greit, jeg ville bare være som de andre barna. Men egentlig ødela det meg bare på innsiden. De andre barna syntes jeg var så sur hele tiden. Men sannheten var jo at jeg hadde enorme smerter. Jeg var mindre og mindre med de, og tilslutt kontaktet de meg aldri.

Da jeg var 12 ble smertene virkelig uutholdelig. Jeg tok kontakt med fastlegen min som ga meg henvisning til ortopedisk på sjukehuset. Rundt denne tiden begynte jeg og brekke beina ganse ofte, og gikk veldig mye krykker.  
Det var ikke ofte du kunne se meg uten krykker. Jeg var hos legen veldig ofte. Men følte jeg ikke kom noen vei. Det eneste de gjorde var å sette på gips, støtteskinner og gi meg et par krykker. 
Jeg brekker beina ved å gå bortover et soveromsgulv. Jeg løper ikke , hopper ikke men går helt vanelig. Så tråkker jeg over å vips så er det gips i 8 uker. 
Og det er det som har vært siden jeg var 12. Brekke beina – røntgen – gips – krykker- kontroll – mer gips – ta av gips – støtteskinner. Jeg har spurt flere ganger om hvorfor de ikke kan gjøre en ordentlig undersøkelse hos en spessiallist. Men de sier det ikke er noe vits. Jeg føler at ingen vil høre på meg, jeg er bare pasient og sånn gjør de med pasienter. De har for.eks aldri utredet om jeg kan ha beinskjørhet.
Jeg har ikke telling hvor mange ganger jeg har brekt beina de siste 4 årene. Jeg er mildt sagt lei. 

Men dette går ikke bare på fysisk smerte, men også psykisk. Det hemmer meg ikke bare i hva jeg kan gjøre fysisk men også hvordan jeg har det med meg selv. Jeg føler meg hjelpesløs, ingen vil høre eller ta meg alvorlig. Det bekrefter det jeg alltid har holdt fast i – det er ingen som kan hjelpe meg. Hverken fysisk eller psykisk. 

– happypain

9 kommentarer om “Leserspørsmål#4 Hvorfor brekker du beina så ofte?

  1. Off ! Det hørtes ikke særlig godt ut….
    Men du har virkelig klart deg bra altså.. !! Det må sies ! ❤
    Ubeskrivelig glad i deg jenta mi !! ❤
    Tenker på deg hele tiden og savner deg så det verker !!! ❤
    Men masse god bedring med beina dine, ettersom at du har tatt begge beina dine nå… =(
    Take care and be strong ❤

    Liker

  2. Pain ! </3:
    Tusen takk jenta mii ❤ du skal vite at jeg tenker masse masse masse masse masse masse masse masse på deg! jeg er kjempe glad i deg, å hver dag uten deg er vond 😦 Ta så godt vare på deg selv som du klarer!

    Liker

  3. jeg har altid hatt lyst til å ha krykker,kan jeg bli venn med deg?
    har du krykker nå?
    masse med ting jeg har lyst å si deg!!
    Ny bloggleser!!
    Ha en fin dag! 🙂

    Liker

  4. Det gjør vondt å lese og tror jeg klarer å forestille meg hvordan dette påvirker psyken, du er virkelig en sterk person Marte! Det må jeg bare ærlig innrømme.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s