Jeg skulle ønske jeg var hos deg igår.

Igår var begravelsen din. Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at jeg var hos deg igår. Jeg fikk aldri sagt hvor mye du betydde for meg…og forsatt gjør.. Jeg har fått se bilder fra begravelsen din. Den var nydelig – men selvfølgelig ufattelig trist. «Katrine» sang så vakkert til deg. Jeg fikk frysninger over hele meg. Selv om jeg så det på video.
Du var den som fikk oss til å skrike ut i latter.
Du var den som alltid hadde en skulder vi alle fikk gråte på.
Du var så engasjert. Du ville stoppe rasisme. Du ville ha slutt på diskriminering. Du ville at alle tabulagte temaer i samfunnet skulle fram i lyset. Du var bare god og snill. 
Du ønsket å bli politiker. Du ville gjøre en forskjell her i verden.
Jeg husker en kompis fortalte meg at du hadde sittet oppe med han hele natten da kjæresten gjorde det slutt, enda du hadde en kjempe viktig eksamen dagen etter. Du støttet alltid de rundt deg, UANSETT!
Du hadde forferdelige store smerter på slutten. Du ga aldri opp, det skal du ha. Jeg er glad du slipper mer smerte, men savnet er stort. Det føles som en brist i hjertet. 

Verden er brutal. Fine, fantastiske og nydelig du. 
Tårene triller. På en fæl og egoistisk måte, skulle jeg ønske jeg ble med deg. Men som sagt – du var den siste som fortjente dette. Du gjorde stor forskjell i så mange liv. Og du kunne gjort så mye mer. Dessverre, er du fratatt den muligheten nå. Men jeg vet du villa ha gjort det.
Hvil i fred vennen :-‘( – vi sees snart igjen. ♥

– happypain

10 kommentarer om “Jeg skulle ønske jeg var hos deg igår.

  1. Jeg beklager virkelig, vennen, og jeg har ingen ord som kan måles med dette. Det å tape et slikt menneskeliv – et menneskeliv som faktisk ville leve, som faktisk ville kjempe for de gode tingene i verden – det er så urettferdig og skrekkelig.
    Er her, alltid ❤

    Liker

  2. Jeg er lei for det, kjære deg! Vet ikke helt hva jeg skal si, ord blir fattige når jeg leser dette. Verden er urettferdig, og det er desverre ingenting vi kan gjøre med det! Tenker på deg! Kondolere virkelig ❤

    Liker

  3. Jeg aner ikke hva jeg skal si, ingen ord når til, uannsett. Tårene mine begynte å renne når jeg leste dette, sånne mennesker, som vil leve, som er engasjert og som har store drømmer, er de siste som fortjener å dø. Du er den siste som fortjener å oppleve den smerten det er å miste noen man er glad i. Jeg vet så godt hvordan det er, og jeg vet hvor store hull, sorte hull. Tomrom, som setter seg fast i en, for evig og alltid. Som aldri går vekk.
    Jentami, du må bare være så sterk du klarer, gi alt du har. Du SKAL vinne over disse smertene, dette mørket. Du MÅ og du SKAL. Jeg skal kjempe med deg, heie på deg på veien, vi skal klare dette sammen, vi SKAL bli ‘friske’ en dag. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta, jeg vet bare at det ikke er sånn som dette for evig og alltid, det blir bedre. Jeg vet også at livet kan forandre seg kjempefort! Livet mitt forandret seg fra bra til jævlig på en halv time, det motsatte kan skje. Det må skje. Du er har en så fantastiske styrke i deg, du har kommet så utrolig langt. Du har holdt ut i så mange år, og jeg vet, med hånden på hjertet, at du kan klare det enda litt til. Enda litt lenger. Om jeg mister deg, vil det bli som å miste den siste, lille, livsgnisten jeg har igjen. Jeg holder ut fordi jeg vil gjøre deg, og familien min «stolte», jeg har aldri hatt ordentlige venner, og selvom jeg bare har møtt deg en gang, har du begynt å bety så ufattelig, utrolig mye for meg. Du har på en måte fyllt opp for alle de tapte, venneløse og jævlige årene, iallefall litt. Når vi møttes viste du meg en utrolig støtte og omsorg jeg aldri har følt hos noen andre, og den klamrer jeg meg fast i enda. Du er en så ufattelig beundringsverdig person, jeg aner ikke hvor du får all styrken din fra, det er seriøst helt utrolig. Selvom du kanskje ikke føler eller ser det selv, så merket jeg den og jeg så den. Jeg så både smerter og styrke i øynene dine. Jeg så all smerte som gjemte seg bak smilene dine. JEG SÅ DEG, jeg lover. Du må bare holde ut, kjære. Uannsett hvor jævlig det føles, stay strong.

    Liker

  4. Hedda:
    Ja, verden er urettferdig. De beste blir ofte borte først.. det er forferdelig.
    Det varmer veldig godt å høre at jeg kan gjøre en bitteliten forskjell i livet ditt. For det fortjener du over alt på jord. Jeg husker jeg ikke ville slippe deg da jeg ga deg den siste klemmen. For du er en helt fantastisk jente, det er du virkelig. Det er forferdelig at du har opplevd det du har opplevd, å føler det du føler. Men jeg syntes du er sterk jeg. Iforhold til det du har vært igjennom – er du supersterk. Som du skrev i kommentaren, du ser det kanskje ikke – men det gjør jeg.
    Jeg er så glad i deg, du har en plass i hjertet mitt. Jeg vil alltid være din venn. Det er det minste jeg kan gjøre.
    Prøv å ta så godt vare på deg selv som du klarer! som du sier: vi skal klare dette sammen. Det må vi.
    Disse jævla personene som gjør at vi sliter som vi gjør, de for ikke vinne! de har allerede ødelagt nok. Masse masse klemmer og kyss fra meg til deg – håper de når helt frem til deg ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s