Riksen

Først må jeg si at jeg ble positivt overasket over kommentarene jeg fikk på det forrige innlegget om det tabu emne selvskading. Jeg la innlegget på forsiden av blogg.no, nettopp fordi jeg synes dette er et såpass viktig tema. Jeg forventet egentlig mye mer negativ respons, og jeg var klar til å prøve å overbevise og diskutere så godt jeg kunne. Så kanskje jeg og dere fikk dem til å holde kjeft? Så enkelt er det nok ikke, men jeg liker tanken. 

Idag var jeg på rikshospitalet. Jeg merker at jeg blir mer og mer nervøs for sjukehus. Enda jeg har vært der uttalige ganger. Av mange forskjellige grunner. Idag skulle jeg ihvertfall ta noen urinprøver, blodprøver, røntgenbilder også snakke med en lege. Blodprøver er noe jeg har vent meg til. Og jeg var ikke nervøs der og da. Jeg er jo ingen fagperson, men reagerte litt på enkelte ting.
For det første så stakk sykepleieren sikkert 4 ganger, men klarte ikke å treffe blodåren. Det er jo greit, flere har gjort det. Men når hun først klarte å finne blodåren, så nektet hun å løsne på stasebåndet (det som blir strammet på overarmen, når man stikker). Nå er ikke jeg sykepleier, men jeg vet at man skal løsne på det båndet etter man har stukket. Det endte med at jeg gikk rett i bakken. Og må komme tilbake å ta nye blodprøver. Kjenner jeg blir litt irritert. For jeg har aldri besvimt eller blitt svimmel når jeg har tatt blodprøver før, og tro meg – jeg har tatt mange. Jeg snakket med en sykepleier senere, og hun sa at man skal løsne på stasebåndet.

Da jeg skulle ta røntgenbilder fikk jeg vite at jeg skulle ta en av hver ankel. Men når jeg kom til radiografen så fikk jeg vite at jeg skulle ta av mange deler av kroppen. Det ble tilsammen ca. 20 bilder. Jeg skjønner at de sikkert bare ville være på den sikre siden, gjøre det så nøye som mulig. Men som jeg har sagt før, jeg har ikke et så veldig godt forhold til det norske helsevesnet. Jeg ble på røntgen i litt over en time.Så jeg kjente jeg ble litt sint. Høres sikkert patetisk ut, men jeg tåler veldig lite nå. Og jeg var innstilt på å dra så fort som mulig. Ble mange timer på sjukehuset, det var nesten så jeg knakk sammen. 

Så nå skal jeg bare slappe av. Roe meg ned. Det er helt sykt hvor lite som skal til for å vippe meg av pinnen disse dager. Mangel på energi. Mangel på sosiale antenner. Mangel på livsgnist. 


(google)

– happypain

7 kommentarer om “Riksen

  1. Skjønner godt at du ble irritert, det har du all grunn til. Det hadde jeg blitt selv også.
    Sende mange varme tanker til deg. Og du sa du har mangel du sosiale antenner – kom å vært sosial med meg 😀

    Liker

  2. Hei! Jeg bare lurer på en ting…
    Har du noen venner? Hvis du har; åssen «oppfører» du deg liksom foran dem? Vet de åssen du har det? Leser de bloggen din?

    Liker

  3. Thea:
    Hei thea! og tusen takk for spørsmål.
    Jeg har jo venner. Men har mistet utrolig mange av de jeg hadde før jeg ble alvorlig psykisk syk. Jeg har fått en del venner igjennom bloggen som jeg har møtt, og noen som betyr utrolig mye for meg selv om jeg ikke har truffet de. Jeg vet om et par som leser bloggen. Men for alt jeg vet kan det være en hel haug av folk jeg kjenner som leser bloggen, og kjenner meg igjen, uten at de har sagt noe.
    Masse klemmer til deg.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s