En åtteårings fantasi verden

Min fantasi verden 
bare en dag vær så snill
Alle jentene i fammilien bestemmer, de minste under attten. Vi spiser goddis og brus bare glem tannbørsten. Vi slipper å gå på skolen jeg skulle ha spist bare det jeg liker grønnsaker neinei. 
Skulle ha spilt musikk så det dundret ned veggene. Jeg skulle få pengene til mamsen og papsen alt. Og bare snoket i sminken til mamma og alt papsen hadde. Ute på gata skulle alle over attten år sykle og barn kunne kjøre biler. Vi skulle ha kastet egg på skultuber og biler og byggningen og alle statur. Alle voksne ville være barnas slaver. Vi trengte ikke og holde oss rene vi kunne ha hoppet i sølepytter så mye vi ville hvis du vil kan rulle deg i den. Barn kunne ha tegnet på hva de ville voksne måtte ha vasket det bort. Jeg ville ha prøvd og røyke bare bitte litt. Ikke noe tannlege. Det hadde hvært et liv det.  

Jeg fant en minnebok som jeg fikk på 8årsdagen min. Akkurat to månender før livet mitt begynte og gå til hælvette. Dette var det siste jeg skrev før jeg ble tatt ifra kroppen min. Det er rart å lese, hvor lett livet egentlig var. Når det jeg ønsket meg mest var å kunne spise hva jeg ville. Skulle ønske jeg hadde visst hvor heldig jeg var. Hvor godt livet mitt egentlig var. 

 minnebok fra 2003 // privat bilde

– happypain

6 kommentarer om “En åtteårings fantasi verden

  1. Er det ikke rart hvordan vårt syn på verden endrer seg? Fra å være små uskyldige barn hvor det var verdens undergang om man datt å fikk et lite skrubbsår, eller ikke fikk sett på barne tv. Til å bli «voksne» å måtte takle hverdagen som voksen, selvom vi fortsatt er små barn i forkledning. Jeg syntes det var veldig søtt og ærlig skrevet. Tilslutt vil jeg legge til at jeg syntes headeren din var utrolig fin, den viste virkelig personen bak bloggen. Så creads for den 😉

    Liker

  2. Ågud, tårer. Jeg skulle ønske jeg kunne stoppet personen som tok fra deg kroppen din, jeg vil banke han. han fortjener alt vondt. Du er så utrolig sterk.

    Liker

  3. Skulle ønske jeg kunne ha vært et barn for alltid, jeg har ikke lyst til å gå til Nav eller på et behandlingshjem flere timer unna. Men nå er det jo blitt sånn, for på en eller annen måte måtte en person ødelegge alt vi var.

    Liker

  4. Jeg savner å være et barn, jeg savner det synet jeg pleide å ha på verden.. Viljestyrken og livsgleden jeg hadde.. Før alt ble så vanskelig

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s