trist lesning

Lenge har skoledagboka mi fra 2010 ligget under skrivepulten. Jeg har lenge tenkt at jeg skal lese i den. Men jeg har skyvet den lengre og lengre inn mot veggen. Men igår bestemte jeg meg for å lese. 
Det var virkelig sterkt for meg å lese.
Jeg bladde meg tilbake til noen månender før jeg kom inn i psykiatrien.
Det var ikke mye positivt å lese.

«Hvorfor i hælvette lever man egentlig? 
Er faen så drittlei livet nå, er bare 14 år men kan ikke tenke meg å leve en dag til. Mamma og pappa skjønner ihvertfall ingenting.. de bare kjefter fordi jeg er deppa, skjønner de ikke at jeg trenger hjelp?» 

«Jeg har ikke lyst å puste. Jeg har ikke lyst å se. Jeg har ikke lyst høre. Jeg vil bare dø.»


 


 


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s