220212

Jeg har akkurat våknet. De andre på institusjonen har dratt på tur. Jeg sa jeg ikke orket, så et personale ble her med meg. Det har vært en dårlig natt. For det meste ligget våken. Klarte ikke ligge i senga, så krøp meg sammen i fosterstilling på gulvet. Og der sov jeg faktisk litt bedre. 

Jeg skal på en planlagt innleggelse litt senere idag. Blir der et par dager. Det skal bli godt å slappe av litt. Slippe alle forventningene. Men samtidig blir det vanskelig. Hva skjer når jeg får det veldig vanskelig? Jeg vet at de går igjennom tingene mine. Psykologen har ikke hatt tid til å snakke med meg denne uken. Blir ikke før på neste onsdag. Ting er tungt. Jeg har skadet meg mye i det siste. 

Har ikke energi til å gjøre noe som helst. Til og med bloggen som betyr så mye for meg har jeg ikke overskudd til. 

Slenger med et bilde jeg synes passer, som jeg kom over for en liten stund siden.


(google)

– happypain

5 kommentarer om “220212

  1. Jeg har på helt samme måte, men likevel blir ejg så utrolig lei meg av å lese at du har det sånn. Du fortjener det ikke, du fortjener så mye bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal si, bare at du vet at du kan ringe meg hele tiden, uannsett tidspunkt på døgnet, uannsett hva det er. Jeg gjør hva som helst for deg, og det vet du også. Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet deg på den måten at alt det vonde forsvant. Jeg sender en stooor haug med klemmer til deg, du er i tankene mine helehele tiden. Men det vet du.
    <3<3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s