finne balansen

Jeg har nå bodd på institusjonen i snart syv månender. Jeg har kommet i veldig god kontakt med noen av de andre ungdommene som bor her. Det er et godt miljø her, men selvfølgelig blir det krangler. Særlig når man skal dele på to bad og to tver. Nesten ingen liker samme mat. Og hvem har første rett på bilen? 
Men ihvertfall. Etterhvert som man blir bedre kjent med ungdommer, deler man gjerne litt av livet sitt. Det er godt å kjenne seg igjen i en annen person. Som vet hva man går igjennom. Trøste hverandre, ha det morsomt sammen og alt som hører til når man er ungdom. 
Som sagt så snakker man veldig mye. Dagene blir lange og du trenger å holde deg i aktivitet. Når skal man begynne og bekymre seg for den andre ungdommen? Jeg sier aldri mer enn det jeg er komfortabel med. Jeg har ikke noe imot at de deler ting de synes er vanskelig. Og de formidler det samme til meg.Og som vi ofte har snakket om. Noen ganger kan en samtale mellom to ungdommer som sliter bety mer, enn når du sitter hos behandleren din med sin erfaring. 
Vi ungdommene imellom har en ganske god regel. Vist vi er redde for at noen skal skade seg alvorlig eller ta livet sitt, så snakker vi med personale. Det er en grei regel og ha, synes jeg.

Det finnes så klart en grense her. Om man skal legge ut om sine problemer til en ungdom som selv sliter. Men etterhvert har vi funnet denne balansen. Jeg synes den er fin, og ikke minst trygg. Vi passer på hverandre, samtidig som vi ikke lesser på for mye negativt. Det er viktig. 

– happypain

5 kommentarer om “finne balansen

  1. Jeg tror det er det som er grunnen til at jeg ikke tør å si ja til å flytte dit enda, at dere – som jeg trodde – hadde veldig nære bånd og jeg bare vil bli sittende alene. Sikkert teit, men sånn jeg tenker. Uff, jeg er så usikker, alle maser og presser nmeg nærmest. Heldigvis er det frivillig.
    Uannsett – Det er kjempebra at du trives og har folk du kan snakke med, du fortjener å ha det bra.
    Er så glad i deg.
    <3<3

    Liker

  2. Jeg bor også i en institusjon, og du forklarer det akkurat slik som vi har det. Det er godt å ha et slikt bånd, det hjelper veldig på oppholdet. Jeg har bodde på samme plass i tre år nå, er nettopp blitt 17. Ett år til, så skal jeg hjem! Gleder meg :}

    Liker

  3. Dette innlegget likte jeg ^^ Fint at dere har bånd mellom dere på den måten. Jeg lurer på en ting: hvordan havner man egentlig på en sånn institusjon? Kan hende du har skrevet om det før, men jeg begynte nylig å lese bloggen din, så kan du kanskje skrive det på nytt i så fall? =) one more thing; jeg likte headeren din. Fake a smile?
    Stå på! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s