all kontroll, bortevekk

«Kan du gi meg barberbladet?» sier han og rekker frem hånden. «Nei», sier hun og unngår å møte blikket hans. 
«Kan du gi meg barberbladet nå? så skal jeg kaste det» sier han mer bestemt denne gangen. 
«Neeii» roper hun og kjenner tårene trille.
«Gi meg det barberbladet med en gang!» Denne gangen var det ikke noe mykt i stemmen hans. 
Hun knuger enda hardere rundt skatten hun så dyrebart presser inn i hånden. Hun ser blodet som pipler ut mellom fingrene hennes. Blodflekker treffer gulvet. 
Han prøver alt. Rolig snakk, bestemt snakk. Snill tone, streng tone. Men hun gir seg ikke.
Hun føler seg presset opp i et hjørne. 
Hun begynner og skjelve. « Det er jo min» hulker hun og hopper opp ned i protest, som en liten unge. Hun snur seg mot veggen og håper han skal gå. Han forsetter å snakke. Men hun registrerer ikke hva han sier. Hun er langt inne i seg selv.
Tilslutt kaster hun barberbladet på gulvet, slaget er tapt. Han plukker det opp, klapper henne på skuldren. Hun synker sammen på gulvet. Hun føler seg naken uten barberbladet i hånden. All kontroll bortevekk. 

 

13 kommentarer om “all kontroll, bortevekk

  1. Kjære gode deg. ❤
    Kjenner meg så igjen – det føles i hvert fall for meg ut som en trygghet å vite at jeg KAN. Derfor har jeg alltid en eller annen skarp gjenstand i lomma..
    Ikke glem hvor ufattelig glad jeg er i deg. Og jeg er her, bestandig. ❤

    Liker

  2. Selv om du føler deg utrolig alene så må du vite at du ikke er det!
    Om han ikke hadde brydd seg om det hadde han heller ikke gjort som han gjorde. Det er vondt nå, men den dagen du finner deg selv og en måte å håndtere dette og være glad igjen, så kommer ting til å bli annerledes. Frem til det må du bare fortsette å prøve! ❤

    Liker

  3. Vondt å lese, har aldri selv blit konfrontert på den måten, men kan tenke meg rushet i huet og alle følelsene som bobler. Det er fælt i allefall når folk drar i armen din og sier at du skal slutte selvskadingen

    Liker

  4. Enig med de over her, du skriver innmari bra! Jeg føler lissom hva du føler, jeg kjenner meg sånn igjen.. Har sittet i den situasjonen og klynket; «men den er jo min» jeg også.. Håper vi begge en dag kan forstå at de tar de fra oss for å hjelpe oss.. Tenker på deg ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s