vannet

Vannet treffer kroppen, der jeg sitter med beina i kors. Jeg bøyer meg bakover å kjenner dusjstrålen treffe ansiktet. Klærne klebrer seg til kroppen. Jeg løfter armen bak meg og skrur på varmere. Det begynner og gjøre vondt. Det brenner over hele kroppen. Jeg slår meg selv i magen for å holde ut smerten, for å ikke skrike. Tilslutt krabber jeg ut av dusjen og legger meg på gulvet. Det drypper av klærne mine, av håret mitt. Det svir over hele kroppen. Det er befriende å ligge på gulvet å kjenne på denne smerten.  
Jeg reiser meg å ser meg selv i speilet. Hva har jeg blitt? Jeg kjenner forsiktig på ansiktet og halsen min, jeg er helt rød. Jeg bryr meg ikke om de søkk våte klærne. Jeg går ut av badet og inn på rommet mitt, og lager små vanndammer etter meg. Kler av meg de våte klærne, slenger dem i et hjørne og legger meg i sengen. Venter på at et personale skal følge vanndammene og titte inn og spørre hva som skjer, vente på svar for så å gå uten noe svar, med døra på gløtt. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s