utenfor meg selv

Ord blir fattige for tiden. Mange destruktive tanker. Jeg prøver å pakke det inn, gjøre smerten mindre, si til meg selv at det kommer til å gå over. Men orker ikke. Ting er så utrolig vondt for tiden. Jeg har hatt minimalt med samtaler i det siste. Har snakket en del om veien videre. Men hvor har fokuset på smerten min blitt av? Hva er vitsen å snakke om veien videre, vist jeg ikke lever? Så lenge hjelpeapparatet vet at jeg lever, så er det samma faen liksom? Jeg er tilbake der jeg var for et år siden. To foreldre pleiemeldt, som ikke slipper meg av syne. Det er nesten verre enn å være innlagt, men bare nesten. Hvor er friheten? Hvor er verdigheten? Hvorfor skal andre få bestemme om jeg skal leve eller ikke? Egentlig et dumt spørsmål – har fått svar på det tusen ganger før. Men det er ikke rettferdig. Ego som jeg er.
Jeg trodde det var min kropp. Trodde det var mitt liv. Men det har det egentlig aldri vært. Det fikk jeg bekreftet allerede som åtte-åring. Jeg sitter utenfor å ser hva som skjer med meg. Uten makt eller mulighet til å si hva jeg mener, eller gjøre det jeg vil. Ser på beslutninger som tas, ord som blir sagt, handlinger som ikke er meg. Men som er dems. Alle utenom meg. Takk skal dere faen meg ha. 


//privat

– happypain.

19 kommentarer om “utenfor meg selv

  1. Du kan snakke med meg så mye du bare orker om smerten din, jeg er her alltid. Hele tiden. Uannsett tidspunkt på døgnet. Jeg vil høre på deg, jeg ser deg. Jeg hater også når andre tar beslutninger for meg, bestemmer hva jeg føler. Forteller meg hvordan jeg har det, og også når de bestemmer hva som er best for meg, bestemmer for meg hva jeg skal gjøre. Som å avslutte behandlingen min hos bup (faentademfbrg). Men nå handler ikke dette om meg, men om deg. Det er sikkert mulig at det er det som faktisk er best for den fysiske deg, at de overvåker deg. De kan kanskje hindre deg i å gjennomføre selvmordsforsøk (hater det ordet), hinde deg i å dø. Hindre deg i å skade deg selv, men de kan likvel ikke hindre deg i å føle smerte, ha det vondt eller tenke desktruktive tanker. Men jeg skal ikke snakke for deg, jeg aner egentlig ikke hva jeg snakker om, så det blir bare feil. I allefall, jeg savner deg så det river skikkelig i meg. Håper vi sees igjen veldig snart. Og jeg får ikke sagt det nok, hver gang jeg ser det står at du har skrevet ett nytt innlegg blir jeg så lettet. Du er så utrolig sterk, jeg beundrer deg for at du fortsatt er her, for det ER beundirngsverdig, det du har vært igjennom, du lever enda. Du er her enda. Jeg kommer aldri til å forstå hvor du ahr styrken din fra, hvordan du klarer det. Jeg ser opp til deg. Og jeg er fryktelig, fryktelig glad for at du fortsatt er her. Dette ble lenger enn jeg trodde. Stopper nå, men jeg kunne skrevet en hel bibel videre.

    Liker

  2. Sterke deg! Du fortjener det beste, du fortjener å leve DITT liv og ha DINE egne tanker, meninger og DIN egen kropp, jeg skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre, for jeg skulle gjort det!<3 Du er så utrolig, du er så mye mer en du aner, føler meg dum og egoistisk når jeg tenker på hvor mye du har gått igjennom, du har rett i at ord blir fattige.. Jeg håper på en eller annen måte at ting ordner seg for deg snart<3

    Liker

  3. battleagainstmyself:
    Det er så godt å høre fra deg vennen.. er like bekymret for deg! særlig siden jeg ikke kommer inn på bloggen din! har du skiftet passord?
    Så sant det du sier. De kan hindre deg fra deg selv fysisk, men ikke psykisk. Er helt jævlig når folk skal bestemme over deg. Særlig når du forteller om bup.
    Jeg tenker på deg hver dag. Har sikkert sagt det hundre ganger, men jeg savner deg så fælt. Skulle ønske jeg kunne gi deg en god, lang og varm klem. Jeg kan jo ikke vite akkurat hvordan du har det.. men siden vi har opplevd mye av det samme, kan jeg tenke meg det. Men ikke noe mer enn det.
    Tusen takk for kjempe fine ord, du er fantastisk, tvers igjennom!! ❤
    Ta så godt vare på deg selv som du klarer. (vet det er helt jævlig vanskelig).
    <3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

    Liker

  4. Kjære deg da.. ❤
    Det gjør så vondt å lese, også fordi jeg kjenner meg igjen.. Jeg har sagt det mange, mange ganger før, men jeg sier det enda en gang; du er en nydelig, sterk og fantastisk person, vennen min – du fortjener virkelig ikke ha det som dette. Om jeg visste hvordan jeg kunne fjerne smerten din, hadde jeg gjort det, uavhengig av hva det hadde kostet meg. Om jeg så måtte ta den selv.
    Jeg ser du har det helt forjævlig – jeg vet nok ikke helt hvordan det føles, men jeg tror jeg vet i hvert fall litt om hvor grusom den smerten er.. Og igjen; det er så urettferdig at du har det sånn.
    Husk på at jeg er utrolig glad i deg, ok? ❤ Tenker veldig mye på deg.

    Liker

  5. uff, trist å lese…
    Men kjenner meg sjukt igjen i det du skriver der! Veit også hvordan det er å ikke ha frihet og verdighet, det er helt forferdelig..
    Men stå på, detta klarer du, du er sterk, selvom det kanskje ikke føles sånn så er det akkurat det du er! ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s