psst

Aller først! Tusen takk(!) for kjempe fine kommentarer på forrige innlegg. Det varmer♥


psst.. ser du hva som foregår? Gjør du? leser du i mellom linjene? 
jeg er her forsatt, liten og sårbar, prøver å gjøre meg enda mindre(vist det er mulig?) enn jeg allerede er.  Ensom og glemt er ord som stadig dukker opp i hodet. Alene i hele verden, «bare» fordi tankene ikke kan deles. Og skulle dele de innerste tankene er skummelt, for skummelt. Jeg vet hvordan det er å holde på hemmeligheten, for det er jeg vant til. Selv om det vondt som faen, så er det ihvertfall noe jeg kjenner til. Men vist jeg deler, så kan alt skje. Det blir for stort, alt for stort og skummelt. Se meg ordentlig inn i øynene, er det ikke noe rart der? Er det ikke noe som virker falskt? Se litt nærmere. Jeg krymper, krymper krymper. Til slutt kan du ikke se meg. Du ser kanskje jenta jeg utgir meg for å være, men den ordentlige meg vil du aldri kunne se. Fordi jeg stenger meg inne i meg selv. Jeg vil at noen skal se, at noen skal høre og forstå. Men da øyeblikket nærmer seg, når jeg får sjansen til å si noe – så trekker jeg meg tilbake inn i skallet mitt. Der er det trygt fra folk «der ute» , men ikke fra seg selv. 

28 innlegg i utkast. Ord som ikke kan publiseres eller deles.

psst.. jeg har det ikke så godt, i kveld jeg..


privat//

– happypain 

4 kommentarer om “psst

  1. Uff, det gjør meg skikkelig vondt å lese om det du går igjennom.. Jeg leser hvert innlegg du legger ut, men er ikke så flink til å kommentere..
    Jeg kjenner meg igjen i det å føle meg så alene og ensom, fordi ingen får ta del i tankene mine. I det jeg har planer om å fortelle noen av mine nærmeste om det jeg sliter med, synker jeg lengre og lengre inni i meg selv.. Det er så vidt jeg tørr å innrømme problemene for meg selv. Jeg tørr påstå at ingen kjenner meg for akkurat den jeg er, for det er så mye som foregår bak fasaden som bare jeg vet – kun jeg. Og det sliter fryktelig mye på meg.. Jeg ønsker så inderlig å fortelle, fortelle hvem den virkelige meg er – men jeg klarer ikke. Det er så tungt. Alt jeg vil er jo egentlig å ha noen å prate med..
    Med dette vil jeg at du skal vite at du slett ikke er alene, og at jeg tenker på deg! Jeg vet at det er vanskelig å se lyset nå, men det blir bedre – tro meg. Det er bare å prate med meg, om du skulle ha behov for det..

    Liker

  2. «»psst.. jeg har det ikke så godt, i kveld jeg..»» Vet du hva som er urettferdig? At du skal ha det vondt. Jeg vet ikke heelt hva du mente med «i kveld jeg..», men ikke gjør noe dumt, ‘happypain’, vær så snill. Jeg tenker på deg. Hele tiden. Jeg er veldig glad i deg, det må du absolutt ikke glemme. Selv om jeg bare er en av leserne dine, som har lyst til å støtte deg.
    Stå på. ❤

    Liker

  3. Huff.. Du fortjener virkelig ikke dette her..(Skrevet det før, men det skader ikke å skrive det igjen!)Du betyr veldig mye for meg, er så urettferdig at du må ha det sånn..<3<3<3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s