jaada.

 Nå har det gått en stund siden jeg flyttet ut av institusjonen. Og det merkes på kroppen. Jeg var jo der fra søndagkveld til fredag ettermiddag hver uke, 4-5 ganger var jeg der i helgene. Så det var nesten alltid noen der man kunne snakke med. Det var godt og bare vite at det var voksne rundt deg, døgnet rundt. Som kunne sette seg ned ved siden av deg på gulvet, når du var for sårbar til å løfte hodet å møte blikket dems. Når det er sagt, så må jeg også si at jeg ikke angrer på at jeg flyttet derfra. Men nå er jeg etterlatt til meg selv, med problemer som jeg ikke klarer å håndtere alene. Jeg har jo foreldrene mine. Men jeg klarer ikke å snakke med dem om hva som plager meg. Så på en måte, står jeg på egne bein. Kjemper mot mørket, som jeg er så nysjerrig på. Jeg vet jeg trenger hjelp, men en stor del av meg vil ikke ha hjelp. 

Jeg er utrolig sliten. Dagene går stort sett til å tenke, svært mørke og destruktive tanker. Er det egentlig ett liv? 

– happypain

 

9 kommentarer om “jaada.

  1. *Stor-god-trøsteklem* ♥ Du har forresten nydelig farge på håret ditt, og håret ditt er vakkert. Like vakkert som deg.. ♥

    Liker

  2. battleagainstmyself:
    jaa, jeg skulle også ønske vi bodde nærmere. Kanskje vi hadde kommet igjennom dagene på en bedre måte? Jeg er så utrolig glad i deg, og kan ikke vente til neste gang vi sees ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s