ødelagt hud

De første årene jeg skadet meg selv, gikk det mest utover lår, mage, hofter og rygg. Det var ganske lett å skjule, bare jeg holdt meg unna svømming. Det er fælt å tenke på hvor mye frihet jeg har mistet etter at jeg begynte og kutte meg på armer, legger/ankler. Hvor stor del bare det å skjule arr og sår har blitt av livet mitt. Hvor stor plass selvskading har tatt i livet mitt. 
Når jeg skal ut må jeg passe på å kle meg så ingen kan se arr og sår. Når jeg skal legge meg om natta, må jeg passe på at jeg har klær som dekker kroppen, for at foreldrene mine ikke skal se kroppen min vist de kommer inn i løpet av natta/morgnen. 
Selv om jeg hater arrene mine. Så er det en del av meg som liker de og. Det er liksom riktig at jeg skal ha arr. Det er meg. Det er bevis på ødelagt hud sjel. Som det gjenspeiler hvordan mitt indre ser ut. 
Men først å fremst hater jeg de. Skammer meg over de. Hvor liten og skamfull jeg blir, når jeg ser naken hud til alle folk rundt meg, kan ikke beskrives. Hvor alene i hele verden jeg plustelig blir. Jeg vet jeg ikke er alene om det, men følelsen er sterkere enn virkeligheten. Følelsene mine er min virkelighet. 

Bildene under her viser en jente som ingen skulle tro drev med selvskading. Fordi hun aldri viste det til noen, fordi ingen kunne se det – eller visste noe om hva hun sleit med. Denne jenta er meg. Som den gang, allerede da, hadde arr som aldri vil bli borte. 


privat// 2009


privat// 2009

– happypain

7 kommentarer om “ødelagt hud

  1. Åå, kunne skrevet store deler av teksten selv, bortsett fra at jeg ikke trenger å dekke kroppen om natten fordi jeg låser døren. Men jeg føler skikkelig med deg, det er forferdelig å se alle med ren, naken hud om sommeren når en selv må gjemme seg bak masse klær. Spesielt når det er varmt ute og folk spør hvorfor man ikke kler mer av seg..
    Du er forresten veldig vakker, sier det hver gang du har lagt ut bilde, men får ikke sagt det nok! ❤

    Liker

  2. Kan kjenne meg igjen i den delen med å måtte skjule arr/sår for foreldre.. og også søsken.. og det med å se andre med «fin arrfri hud», du føler deg liksom litt utenfor..
    du er nydelig<3 Både da og nå.

    Liker

  3. Vennen.. Sterkt å lese. Du er veldig, veldig sterk, det håper jeg du ser. Skulle ønske du kunne se det. Jeg tenker mye på deg, veldig veldig mye. Ååh, jeg vil bare klemme deg. Hardt og lenge. Jeg sitter med blanke øyne, for jeg mener det jeg skriver og skriver det fra hjertet, og vi så gjerne gjøre deg glad. Bildene av deg.. De er så utrolig nydelige. Du er VAKKER. Vil du låne øynene mine, så du kan se det? ♥
    Du kan holde ut, for du er så sterk. Jeg er veldig, veldig glad i deg. Det vet du – håper jeg. ♥♥

    Liker

  4. Miriam:
    Takk miriam. Du er god, veldig god ❤
    Jeg vil gjerne låne øynene dine – men tror ikke du vil ha mine!
    Sender masse masse masse varme klemmer og tanker til deg ❤

    Liker

  5. Håper alt ender godt til slutt.. du er ei pen jente på iinnsiden og utsiden utifra det jeg ha lest på bloggen din.. bilde under er utrolig fint av deg. stå på, har tro på deg!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s