snart 2 år

Om en tre ukers tid er det to år siden jeg møtte psykiatrien for første gang. Jeg husker det veldig godt. Hvor nervøs jeg var første gang jeg satt på den røde sofaen. Som jeg har sittet på så mange ganger i ettertid. Visst jeg ikke hadde kommet inn i psykiatrien da jeg gjorde, hadde jeg med hånden på hjerte ikke levd idag. 
De nærmeste rundt meg kommenterer hele tiden at jeg ser bedre ut. «Hun har jo snart vært i psykiatrien 2 år, skulle bare mangle». Men jeg føler meg ikke bedre. Tvert i mot. Psykiatrien har ikke gjort meg verre. Men som tiden går og du ikke føler deg respektert, du ikke får satt ordentlig ord på hva som plager deg, blir jo ting vanskeligere. Jeg har vært i behandling flere steder, med forskjellige behandlere – som igjen har ulike behandlingsmetoder og metoder å møte pasienter på. Jeg skulle ønske jeg kunne si at behandlingen jeg har fått de siste 2 årene har gjort meg bedre, men det har det ikke. Når det er sagt er det alltid godt å ha noen å snakke med. Psykiatrien har hjulpet meg på forskjellige områder, men ikke nødvendigvis gjort livet mitt noe mer betydningsfullt. 
Som jeg skrev i et tidligere innlegg føler jeg at hvor lengre man er i psykiatrien hvor mindre blir man forstått og respekter. Som om problemene mine ikke er like store lenger. Mens de for meg vokser hele tiden. I andres øyne minsker de, og jeg blir ikke tatt på alvor. 

2 år. Det er lenge. Mye av ungdomstiden min som jeg aldri vil få tilbake. Ting blir bedre sier de. Jeg tror ikke på dere. Jeg føler meg nede, langt nede. Ingenting kan få meg opp av dette svarte hølet. Jeg har vært tålmodig, jeg har gitt livet en sjanse, om og om igjen. For alle andre virker jeg frisk. Men egentlig, har jeg det helt jævlig og ser ikke meningen med å prøve, snakke eller puste. 

Men vet du hva? Det er noe av planen min. Gjøre meg mindre og mindre synlig, tilslutt tenker du ikke over når jeg spør om å gå en tur. Du svarer «ja»  og jeg benytter sjansen. Kanskje du da ser hvor vondt jeg har det? Men på den andre siden skriker jeg høyt og skjørt på innsiden, fordi jeg vil at du skal se meg. 

se meg
   før det er forseint. 

privat//

– happypain