mandag’en

Jeg åpner armene. Hun åpner armene. Jeg kjenner lukten av henne da vi omfavner hverandre.

Igår fikk jeg besøk av ei jente som bodde på samme institusjon som meg. Vi hadde ikke sett hverandre siden mai, så det var stas. Vi ble fort veldig gode venner da jeg flyttet inn. Vi kom fra samme by, hadde noen felles kjente og hadde mye til felles. Hun ble en viktig del av dagene mine. Vi mimret tilbake. Hvor mye tull vi egentlig fant på, ser jeg først nå, månder etter at jeg flyttet ut. Da vi blant annet helte en hel flaske med pepsi max over hverandre ute på trappa midt på vinteren, så vi fikk kjeft. Vi fant ut hvordan vi skulle få opp låsen til matrommet uten å ødelegge låsen. Og så mye, mye mer. Og selvfølgelig mye snakk om de voksne -personale, som vi likte og ikke likte. 
Vi fikk de minste ting til å bli bitte-små gleder i livet vårt. Og det trengte vi sårt. 
Vi så hverandre på vanskelige dager. Da alt var svart og forferdelig, men vi holdt sammen.
Vi satt så og si hver kveld ute på trappa, og pratet. Uansett vær. Godt tullet inn i pledd og dyner. Det blir en egen stemning når man kommer så nær hverandre på en institusjon. 
Vi støttet hverandre, lo sammen og hadde det bra på både godt og vondt. Det ble tårer og snørr, men også smil og latter.
Vi har sett hverandre på det verste. Vi har sett hverandre skrike, gråte, slå, sparke og stikke av. Vi har sett hverandre med blodig kropp.  

Hu var her et par timer, det var koselig – men svært slitsomt. Det er vel første gang jeg treffer en venn etter jeg flyttet fra institusjonen.  Som sagt det var koselig – men jeg var helt utslitt etterpå. Og merker på kroppen at jeg ikke har overskudd til så mye sosialt sammenvær lenger. Men ingen av oss har det særlig lett – begge har forståelse for det – og vi tar det i det tempoet som vi klarer og er komfortabel med.


weheartit//

– happypain 

15 kommentarer om “mandag’en

  1. Jeg blir så glad da du setter innleggene i kategorien «små gleder», det er det du fortjener, og mye-mye mer.
    Godt å høre at du har fått litt latter og smil i dag! Du fortjener det beste, vit det. <33

    Liker

  2. Var innlagt i 5 dager eller noe i vinter. I mai traff jeg på ei derifra igjen. Begge stirra på hverandre i et par sekunder og tenkte «hu har jeg sett før» og helt synkront/samtidig så pekte vi på hverandre og sa; DUUUUU!!! xD

    Liker

  3. Godt man har sånne venner som lyser opp hverdagen litt iallefall:)Har prøvd å sende deg en e-mail, men tror ikke du har fått den? prøvd flere ganger så da går det kanskje ikke ;S

    Liker

  4. det er fint å lese at du har kjent på glede i dag 🙂 liten eller stor, spiller ingen rolle, glede er glede:) du fortjener det:)
    Når du skriver om vennskapet deres, blir jeg minnet mit eget jeg dannet da jeg var innlagt, og kjenner meg utrolig godt igjenn…er det lov å si man savner det?
    ps: fra video responsen din på svarrunden, var du noe usikker på utalelsen av navnet på bloggen min :p kan leses på to måter, ADHdrawn (altså: adh tegnet) eller ADHDrawn (altså: adhd »ravn», men ravn var tatt, så måtte erstatte med ‘w’.)
    ^^
    ha en forsatt fin kveld 🙂

    Liker

  5. Høres ut som en virkelig bra venn!
    Vet du forresten hvordan helsestasjonen der du bor er?, vurderer å dra innom, men har dårlig erfaring fra min gamle hjemby.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s