vondt

Tirsdag kveld endte dramatisk. Jeg la meg i sengen etter å ha inntatt en stor mengde tabletter. Og ventet på å dø. Jeg trodde jeg aldri kom til å våkne igjen. Det endte på sykehuset, så  – neste sykehus og så innleggelse på akuttenheten. Jeg husker svært lite av de to dagene på sjukehuset. Jeg husker ikke at mamma, pappa og den ene behandleren min var til stede. Husker heller ikke å ha snakket med de. Noe jeg har fått vite i ettertid. Hva i all verden har jeg skravla om? Orker jeg ikke tenke på en gang.. vil ikke vite det heller. 

«Gjør det deg ikke redd når du overlever noe sånt?» var det en miljøterapeut som spurte meg. Burde svaret være ja? Liten og flau med øynene festet i gulvet svarte jeg «nei!» Og det er sant. Kanskje burde jeg takke gud for at jeg forsatt lever? For når jeg tenker over det, er det bare «flaks»( les: fra andres perspektiv) at jeg forsatt lever. Jeg har vært døden nær, veldig nær. Jeg har stått ansikt til ansikt med døden. Spurt om jeg får lov til å komme inn til han. Så har livet revet meg i håret, dratt meg tilbake inn i verden. 
Nei, det gjør meg ikke redd når jeg overlever sånt. Tvert i mot. Det gjør meg sint. Flau. Sårbar. Mislykket. Jeg klarer faen meg ikke ta livet av meg en gang. 
«Jeg er ikke redd døden.Jeg er redd livet» burde det ikke være omvendt?  Det høres føkkings egoistisk ut. Verdsetter jeg ikke livet? Nei. Jeg gjør ikke det. 

Det er stygt å tenke sånn. For jeg vet det er mange, mange mennesker her i verden som ikke vil annet enn å leve, men – som ikke kan det. Fordi de er syke eller er frarøvet den muligheten. Det gjør meg trist å tenke på. Jeg føler meg slem som kaster bort livet mitt på å klage, på å ødelegge kroppen min så godt jeg kan. Jeg har ofte fått høre at jeg er utakknemmelig. Og kanskje er jeg det, men det er ikke meningen. Jeg kjenner folk som er syke. Som har kun ett ønske : å få muligheten til å leve livet. Og som allerede har mistet livet, på grunn av verdens urettferdighet.

Ikveld var jeg på kino. Jeg lar meg ikke vise hvor dårlig jeg føler meg. For å være ærlig, har jeg aldri følt meg mer syk. Jeg er redd. Hva er det som skjer? Jeg må på en måte vise foreldrene mine at det var et riktig valg å ta med meg hjem. De skal tro at ting går bra. At innleggelse ikke er nødvendig. Men vist jeg bruker fornuften, vet jeg at en innleggelse hadde vært det beste – det tryggeste. For jeg stoler ikke på meg selv. Jeg er ikke trygg i denne verden. Verden er alt for stor, skummel og ukjent for meg. 
Jeg sitter hos foreldrene mine. Men har lyst til å ligge i sengen og gråte en hel elv. Jeg smiler. Men har lyst til å kutte opp ansiktet mitt til det ukjennelige.  
På innsiden river og sliter smertene meg i stykker. Jeg føler meg knust, knust i hundretusenvis av biter. 

«jeg vil ikke se noen av dere igjen!!» spyttet jeg ut i vurderingssamtalen igår. Jeg angrer litt nå. Innerst inne vil jeg jo ha hjelp. Men jeg er ikke kontakt med mitt indre. Ting er bekksvart, og på en annen måte vil jeg ikke ha hjelp. Fordi jeg er totalt lost. Jeg vil ikke bare ut av psykiatrien. Jeg vil ut av alt, absolutt ALT. Nå må dere ikke misforstå. Jeg kommer aldri til å bruke bloggen som et nødrop. For jeg vet hvordan følelsen av maktesløshet over nettet er. Vet hvordan det er å sitte på andre siden av skjermen og ikke kunne gjøre annet enn å sende støttende og bekymrende meldinger. Når jeg ikke vet om personen lever eller ligger død under dyna si. Jeg kommer aldri til å skrive et innlegg som tilsier: nå tar jeg livet av meg. Det gjør jeg ikke.


privat//

– happypain

14 kommentarer om “vondt

  1. Dette hjelper neppe men jeg er i hvert fall takknemlig for at du lever. Du er utrolig sterk og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Om at du møter Death men blir slepet tilbake igjen, og konsekvensene må man slite med alene. Not fun men ja, håper du en gang kan føle deg bedre i hvert fall for du fortjener det.

    Liker

  2. Jeg er så glad du overlevde ❤ Det er meningen du skal leve, det er jeg sikker på ❤ Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, du fortjener ikke ha det så vondt! :/
    Sender deg en stor klem ❤

    Liker

  3. Stå på og vær sterk! Du inspirerer meg til og ikke ta livet mitt og bloggen din hjelper meg veldig mye! tusen takk ❤
    Hilsen 14 år gammel jente..

    Liker

  4. Føler meg på en måte skuffet over meg selv, fordi jeg har gått innpå bloggen din mange ganger etter det mandagsinnlegget ditt, for å sjekke om det kom noe nytt. Om det ikke kom noe nytt noengang, hadde jeg ikke klart å leve med meg selv.
    Jeg er takknemlig og glad og lettet og alt som er, for at du overlevde. For at du er en overlever.
    Takk, jenta mi.
    Og unnskyld.
    Og jeg er glad i deg.
    !<3

    Liker

  5. Hannah:
    Du er herlig Hannah. Det skal du vite, og aldri glemme! Vondt å høre at du kjenner deg igjen i det jeg skriver, for det betyr jo at du har det veldig lite bra.. husk at jeg er her uansett hva og tusen takk for fine ord ❤

    Liker

  6. Grace:
    Takk Grace, husk at du også må leve! du hjelper mer enn du tror, bare ved å være deg selv.
    Stå på jente! ( vet du gjør det, men du skjønner hva jeg mener..)
    Sender masse klemmer tilbake, håper de kan varme deg litt i din ellers så kalde hverdag ❤

    Liker

  7. Anonym:
    Det varmet godt i hjerte når jeg leste hva du skrev. Er det noe jeg er glad for er det at jeg kan inspirere andre mennesker til å forsette å leve. Det må jo være det beste i hele verden? Vondt å høre at du har det så vondt at du ikke vil leve mer.. det er så ufattelig urettferdig.
    Stå på jente14, er her vist et skulle være noe, hva som helst.

    Liker

  8. caroline:
    du må ikke v’ære skuffet over deg selv vennen, det er det siste du må føle! du legger alltid igjen noen fine ord som varmer, varmer godt og langt inn i hjerterota ❤
    Jeg er kjempe glad i deg og, håper du får en ikke alt for vond dag. Det fortjener du, ingen smerte i verden burde du ha.
    <3<33<

    Liker

  9. Skulle ønske du fikk ha det slik du fortjener! Men det at du lever er i allefall en start, for du vil få et liv som er verdig deg engang, du må ikke gi opp!
    Du redder så mange i en noen ganger forferdelig kald å grusom verden! Takk for at du er den du er! Å takk for all støtten du har gitt når jeg trenger det mest. Jeg vil så gjerne stille opp for deg å! Bare ta kontakt vist du føler for det!
    Gråter for deg! 😦 ❤ Er så utrolig glad i deg!

    Liker

  10. Har ikke lest så mye i det siste. Jeg har hele tia kryssa fingra før at det ska gå bra for deg og det er noe jeg virkelig mener. Om jeg hadde møtt deg sku du fått en lang å go klem. Bra du overlevde denne gangen også, har stådd å stampa der(hos han) fra fødseln av… Bokstavelig talt… Vet ikke hva jeg ska si når jeg kommenterer. Er ganske tom men jeg prøver nå å vise forståelse og medfølelse. Sku gjerne blitt kjent med deg «)

    Liker

  11. «Nei, det gjør meg ikke redd når jeg overlever sånt. Tvert i mot. Det gjør meg sint. Flau. Sårbar. Mislykket. Jeg klarer faen meg ikke ta livet av meg en gang.
    «Jeg er ikke redd døden.Jeg er redd livet» burde det ikke være omvendt? Det høres føkkings egoistisk ut. Verdsetter jeg ikke livet? Nei. Jeg gjør ikke det. »
    «Jeg må på en måte vise foreldrene mine at det var et riktig valg å ta med meg hjem. De skal tro at ting går bra. At innleggelse ikke er nødvendig. Men vist jeg bruker fornuften, vet jeg at en innleggelse hadde vært det beste – det tryggeste. For jeg stoler ikke på meg selv. Jeg er ikke trygg i denne verden. Verden er alt for stor, skummel og ukjent for meg.
    Jeg sitter hos foreldrene mine. Men har lyst til å ligge i sengen og gråte en hel elv. Jeg smiler. Men har lyst til å kutte opp ansiktet mitt til det ukjennelige.
    På innsiden river og sliter smertene meg i stykker. Jeg føler meg knust, knust i hundretusenvis av biter. »
    Kjenner meg virkelig igjen i de ordene der, de traff meg ordentlig. Er akkurat sånn jeg har følt det og føler det enda. Smerten vil ikke vekk. Takk for at du skriver slike ting, det hjelper andre! men trigger litt også, ikke slemt ment. Vil at du skal fortsette og skrive om det du gjør! Stå på!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s