jeg krøp til korset

februar/mars(?) 2012

Jeg går hurtig rundt i gangene. Det gjør så vondt at jeg så vidt for puste. Pulsen dunker i halsen. Jeg må holde meg fast i sofaen for å holde meg oppe. Avdelingen er så si tom. Stikke av, ikke stikke av? stikke av – ikke stikke av? 
«G!!» ( navn på personale) roper jeg i full frustrasjon. Jeg vet hun sitter på kontoret, men orker ikke tanken på å møte blikket til en annen person nå. Jeg skammer meg. Føler meg skitten, i veien og hjelpesløs. «G!!!» roper jeg enda høyere – gråtkvalt. Tårene renner uten stopp. Til slutt står «G» i døra. Jeg tør ikke møte blikket hennes. Jeg holder meg fast i vinduskarmen, ser speilbilde av henne i vinduet. 
«kan du ringe akuttenheten, vær så snill?» spør jeg med nesten uhørlig stemme.
«kjære deg..(..) selvfølgelig skal jeg det» sier hun og legger en en strykende hånd på hodet mitt, for nå ligger jeg på gulvet, på alle fire, med øynene godt festet – med spiker, ned i parketten. Hun ringer først den daværende psykologen min, som kommer ned til avdelingen for at hun ikke tør å la meg være alene, i kaos og hælvette.

Jeg puster lettet ut. Nå skulle jeg få støtte og hjelp i kaoset, i den indre og nå ytre faenskapen. Det er første gang jeg spør om en innleggelse. Nå burde jeg vel få en klapp på skuldren? I noen minutter følte jeg meg faktisk ganske stolt. Jeg turte og klarte å be om hjelp. Jeg kunne lett stukket av i stedet, løpt mot togskinnene, funnet frem barberbladet eller tatt en overdose. Men jeg valgte å be om hjelp. Noe jeg aldri har klart før. 

Men så plutselig – som et hardt spark i magen, får jeg beskjed om at det ikke vil være det riktige. At nå må jeg stå på og klare å finne måter å løse problemene mine på. Hvor er; så fint at du sier ifra ? Jeg forventet egentlig ros. For, for meg var det å krype til korset et jævla stort steg å ta. Skummelt – akkurat fordi jeg var redd for å bli avvist. Alle som kjenner meg, vet at noe av det jeg er mest redd for er å bli avvist. Jeg er livredd for å bli avvist. Redd for å ta plass. Jeg trosset alle tankene i hodet som fortalte meg at jeg ikke var verdt hjelp. Jeg trosset de vante tankene. Men det skulle jeg aldri gjort.

Hele forsvaret mitt knust, på 1-2-3. Og der, akkurat der og da, sa det klikk i hjernen min.. hei, du fortjener ikke hjelp, husker du ikke det? og nå har du bevis på det.. Og akkurat der og da bestemte jeg meg for å aldri be om hjelp igjen, rett og slett fordi skammen som kom gjorde så vondt. Fordi det å bli avvist på den måten, bare gjør for vondt. På mitt aller såreste ble jeg ikke tatt på alvor. Du sier jeg må stå på? Jeg gjør ikke noe annet! Vist jeg ikke hadde stått på, hadde jeg ligget kald i en kiste nå, ikke i senga mi med dataen på fanget. Og den hendelsen, sitter fast. 

Det skal sies at etter mye att og frem, kjørte de meg til akuttenheten. Etter flere telefonsamtaler og diskusjoner. Men hva så? da var jeg ødelagt på innsiden uansett. De reddet meg kanskje fra meg selv, men etter den episoden ville jeg ikke reddes lenger. Og da jeg endelig var innenfor de låste dørene, følte jeg bare skam, hele vitsen var borte – opplegget ødelagt. Jeg tok opp en plass. Jeg gikk fra og ville reddes fra meg selv til å bli 110% sikker på at jeg ikke fortjener hjelp. 

Skam. 

Avvist – akkurat da det eneste jeg trengte var; at noen anerkjente meg. Vet du hvor vondt det er?

happypain

11 kommentarer om “jeg krøp til korset

  1. Åååååå,som jeg kjenner igjen den der!
    Det gjør så utrolig vondt å bli møtt på den måten der!
    Veldig vondt å lese at du også har måtte møte slike folk….. =(
    Jeg er stolt av deg at du faktisk ba om hjelp, det har ikke mye å si kanskje, men jeg er det =)
    Og jeg er stolt over at du fortsetter å kjempe, selvom kampen er driiiit tøff ❤

    Liker

  2. Så utrolig vondt å lese at du ikke får hjelp! 😦 Vel, om det hjelper, så er ihvertfall jeg veldig stolt av deg, vennen<3 Det å be om hjelp krever mye! Du burde være stolt, skjønner ikke hva som er galt med verden.. Den burde være snill mot deg, du fortjener bedre en dette her, mye bedre!

    Liker

  3. ja…jeg vet hvor vondt der føles…
    Det er så vondt å lese om dette, og hvordan du ble møtt på da du endelig hadde tatt steget, og bedt om hjelp! jeg vet hvor mye hardt arbeid med seg selv som ligger bak for å faktisk klare å be om hjelp! og da er ikke avvisning den motiverende belønning for alt strevet!
    du har min fulle støtte og forstålelse hvertfall 🙂

    Liker

  4. stineeriksen86:
    trist at du kjenner deg igjen.. skulle ønske du hadde sluppet det! 😦 takk for fine ord Stine ❤ det betyr mye for meg. Håper du har en så bra natt som mulig. Glad i deg vennen ❤

    Liker

  5. Du fortjener så mye, mye bedre.. Det gjør vondt å bare sitte her på andre siden av pc’skjermen å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe deg. Jeg er stolt av deg, det var tøft gjort å be om hjelp! Staystrong. ❤

    Liker

  6. Dette har desverre hendt meg ufattelig mange ganger, jeg tør nesten ikke å be om hjelp lenger. Føler meg bare til bry, det værste er vel når du tripper utifra legevakta og tenker »Han hjalp meg ikke, jeg er alene, ingen bryr seg,.. å herregud jeg kommer til å dø. Du skjønner å bli innlagt på tvang er helt greit for meg, da gjør di noe og tar tak i det vanskelige. men hvis du ber om det så er du bare en over dramatisk dritt som tar plass. Jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette. Det burde ikke ha vært sånn. Men desverre er det sånn at mange som trenger hjelp får nei. Litt fordi di som skriker høyest blir hørt. Og jeg har alltid vært stille 😦

    Liker

  7. madworlds.blogg.no:
    Det var utrolig godt sagt! kjenner meg igjen i mye av det du skrev. Utrolig vondt å høre hva du har opplevd, særlig når man virkelig trenger hjelp. Da er det å bli avvist, bare helt jævlig.. er sant at de som er stille ofte ikke blir sett, fordi de som lager mye lyd for oppmerksomheten. Det er så dumt.. for de som er stille har det like vondt.. ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s