ensomhet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta opp tråden igjen. Så bare hopper ut i det. 

Ensomheten sniker seg på, den ligger alltid å murrer, men pang var den her for fullt.. Plutselig så følte jeg meg helt alene i hele verden. Det er lenge siden jeg har hatt så stort behov for å formidle følelsene mine, snakke ut, få ut frustrasjon og smerteskrik. Mye sitter støkk fast på innsiden. Jeg vurderte sterkt å ringe fastlegen min eller en eller annen krise telefon – bare for å ha noen til å høre på meg. Jeg vil ha det ut, legge det i en boks og kaste den i elva. Søvnen er forsatt minimal og det sliter ut både kropp og psyke. Dagene går forbi uten at jeg egentlig legger merke til det, samtidig som dagene snegler seg av gårde. Døgnet har for mange timer. 

Være til. 

Jeg er til. Jeg kjenner slagene. Jeg sier ikke et ord, rører ikke en muskel. Men kjenner det tydelig, tro meg. Hardt og brutalt. Jeg er ikke lagd av stål. 


privat//

– happypain

20 kommentarer om “ensomhet

  1. sååå godt å høre fra deg igjen, selv om det kanskje ikke går så bra 😦 tenker masse på deg!! dagene går både fort og sakte, og det kan være vanskelig å forholde seg til det, da man ikke vet hvordan 😦 jeg kjenner meg godt igjen i det du sier, og vil du skal vite, du er ikke alene!!! <3<3<3

    Liker

  2. Godt å se deg tilbake igjen! Tenker masse på deg vennen! Kjenner til den følelsen av å bare ville skrike ut følelse sine!
    Stå på!! ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s