*pust ut*

Så kommer det enda et «distrahere-tankene-midt-på-natta- innlegg». Klarte ikke ligge i senga å vri meg lenger.

Jeg er takknemlig for at helga er over. Denne helga har jeg gruet meg til siden juli ( da jeg fikk beskjed om sammenkomsten) men nå kan jeg endelig puste ut. Folkemengder har aldri vært noe for meg – det er faktisk en ganske stor utfordring. Denne helga var det 50-årslag til en i familien, Det kom rundt 80 personer.
Det er 77 for mye. Vi har stor familie, spredd rundt om i landet. Så si alle i familien vet at jeg sliter psykisk, selv om vi ikke snakker mye om det. Det ble som jeg var redd for, mange spørsmål. Hver gang jeg snudde meg dukket et nytt ansikt opp og spurte hvordan det går. Selvfølgelig svarte jeg «bare bra!» og  la fort til «hva med deg? fortell litt» 
Noen hadde fått ny jobb. Noen hadde blitt lærling. Noen hadde fått barn. Noen skulle få barn. Noen hadde endelig begynt på skolen. Og da kommer selvfølgelig spørsmålet; Duda? Hvilken linje går du? For du går andre året sant? Det er forventes at jeg skal gå på skolen, for det er jo det ungdommer skal, sant? Og når jeg svarer «nei» spør de selvfølgelig; Hvordan får du dagene til å gå da? Har du jobb da, eller? Hvordan svarer man på sånt? Så i stedet velger jeg å snu, spør dem ut om alt mellom himmel og jord.

Vi har sånn tradisjon at når det er fest med familien er det fra 17.00 til 02/03. Vist man ikke har småbarn. Jeg fant ut at ni-ti timer ble for mye for meg. Så etter 6 timer dro vi. Da var jeg utslitt av spørsmål, taler, musikk, mat, dessert, drikkeleker, dans, skrikende unger, høylytte voksne og alt som hører til 50-årslag. 

Men nå skal jeg legge meg igjen, håper dere der ute har en god natt♥
Sånn kommer jeg til å se ut når jeg skal stå opp og møte dagen;


google//

– happypain

7 kommentarer om “*pust ut*

  1. Du er tøff som klarte å fullføre, til tross for hvor mye det må ha krevd av deg. ♥ Kjenner til den der med spørsmålene om skole og slikt – for som du sier, hva skal man egentlig svare på noe sånt? Hm, ikke enkel den der.
    Stå på, vennen min. Er her og heier på deg, vet du. ❤

    Liker

  2. Sånne situasjoner er ille :/ havner ofte i slike situasjoner selv. At familien spør «Hva driver du med» «hvilken skole» osv. Du er modig som turte å si litt av sannheten! ❤

    Liker

  3. Jeg synes du har vært veldig flink. Etter hvordan du har beskrevet det, merker jeg at du virkelig har pushet deg selv. Du holdt ut seks timer; det er lenge.
    Du fortjener virkelig et klapp på skulderen (eller, du kan få en innbilt klem om du heller vil ha det)! 🙂 ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s