flukten fra virkeligheten

Da jeg var 13 og 14 valgte jeg en veldig usunn måte å takle smertene mine på. Jeg drakk mengder med alkohol. Det var så deilig å kunne flykte fra virkeligheten. Glemme alt, bare for en liten stund. For folk fra utsiden, var det nok bare en tenåring som prøvde «å være kul».  Men det var ikke mine tanker.  
Jeg løy, jeg sa jeg skulle overnatte hos venner, mens jeg egentlig oppsøkte nærmeste fest eller sted der det var mulig å få tak i alkohol for en ung jente. Jeg oppsøkte miljøer som ikke gjorde meg godt, tvert i mot. Det var ikke få ganger jeg spydde ned biler og leiligheter og måtte bli bært fra «festelighetene». Det er ikke mye kult å våkne neste morgen, se på meldingene som har tikket inn og du ser bilder og beskrivelser av hva som skjedde kvelden og natten før. Når du ikke husker noen ting av det. Når man ikke vet hva man har gjort eller sagt. 

Jeg mistet flere venner på grunn av oppførselen min. Det var vondt, jævlig vondt. Men jeg trodde det var det riktige. Jeg trodde det var verdt det. 
Den siste gangen jeg gjorde dette var rett etter jeg fylte 15 ( noen uker etter mitt første møte med psykiatrien). Da ble mamma og pappa kontaktet da jeg hadde låst meg inne på badet til en venn, da hun til slutt fikk opp døra og jeg satt med en flaske i den ene hånda og en håndfull piller i den andre, syns hun det hadde gått alt for langt.

Jeg kjenner forsatt på trangen til å bli full. Jeg savner gleden og «ingenting i verden føles vondt» tankegangen. Og det hadde jeg antagligvis gjort også, om jeg ikke hadde hatt så tett oppfølging som jeg har – med folk rundt meg 24/7. 

Det er ikke kult. Det er ikke den rette måten å takle problemene sine på, det gjør det bare vondt verre. Jeg angrer veldig. Jeg må forsatt møte på folk som syns jeg er motbydelig og en drittunge, fordi jeg tok de valgene jeg tok. 


privat// 2009

– happypain

12 kommentarer om “flukten fra virkeligheten

  1. Brukte alkohol en stund jeg også, så kjenner godt den følelsen. Savner det noen ganger enda. Skremmende.
    Det er bra at du får stå tett oppfølging, det er viktig.

    Liker

  2. miriam:
    Glad i deg og Miriam! du betyr masse masse for meg og!! ❤
    Så forresten akkurat mld , FY FAEN,. det er helt jævlig, har opplevd det samme selv..sender en mld tilbake nå 🙂
    Prøv å ta vare på deg selv ❤

    Liker

  3. opendiary:
    skjønner hvordan du føler det, (til en viss grad i hvertfall, det er jo bare du som vet hvordan du har det) prøv å ta vare på deg selv! du er verdt mye mye ❤

    Liker

  4. Cille:
    Ja, den følelsen sitter i kroppen. Når man faktisk finner noe som «virker» men som ikke er sunt, da frister det utrolig mye.
    Sender masse varme klemmer og gode tanker ❤

    Liker

  5. Det er en bra virkelighetsflukt, ja.. Du er så sterk, jeg har ikke ord. Jeg er glad du har tett oppfølging rundt deg, du fortjener å bli sett og du fortjener å bli bedre. Du er verdifull, husk det. Klem ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s