savn med en stor dose skyldfølelse og smerte

Jeg var aldri spesielt populær. Men jeg hadde venner, gode venner. De visste ikke at jeg sleit, fordi jeg skjulte det så godt. Særlig fra siste år på barneskolen til 10klasse ( da jeg kom inn i psykiatrien, og ting kom frem) så var det veldig vanskelig for meg å være med venner. Det var vanskelig å late som alt er bra. Men jeg ble med ut. Jeg var på kino, tivoli, resturanter, overnattinger, fester og alt som hører til å være ungdom. Det var først da jeg kom hjem at jeg kunne tillate meg selv å vise den egentlige meg, det var da jeg kunne bryte sammen, å gråte og blø. Ingen andre skulle se meg sånn, det var min hemmelighet ( enda hvor mye jeg ønsket å bli sett og anerkjent) Jeg fikk så dårlig samvittighet når jeg sa «nei» når noen spurte meg om å finne på noe. 

Det var vondt. Utrolig vondt. Jeg gruet meg til å gå på skolen hver eneste dag, for å møte mennesker, fordi jeg visste jeg måtte ta på meg masken, det var et stort slit. Men jeg så ikke noe annet valg. Jeg følte meg alene, helt alene. Jeg slepte meg igjennom dagene, og håpte så sterkt at jeg en dag skulle våkne til et nytt liv. 

Det siste året før jeg kom inn i psykiatrien begynte de og merke at jeg hadde forandret meg. Hvor mange ganger gidder folk å spørre om noe når man alltid svarer «nei»? Jeg hadde ikke overskudd til å gjøre mer enn jeg absolutt var nødt til. Voksne rundt meg trodde det var en fase, en typisk ungdomsoppførsel. Det har jeg skrevet om i et tidligere innlegg; Veldig farlig mistolkning ( hvor farlig det er å ta forgitt at alle ungdommer bare går igjennom en «fase» , at det går over av seg selv etterhvert)
De sa så fint «du som er ungdom har ingenting å være deprimert over, det er oss voksne som har nok å stri med, skjerp deg. Du burde gå til psykolog» Det såret hardt. Jeg hadde lyst til skrike ut hvor feil de tok, at det ikke er hokus pokus å være ungdom, uansett. Den setningen sitter igjen, forsatt. Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp. Jeg er bare svak. Jeg tar opp plass til en som virkelig er (p)syk. Jeg har ingen grunn til å slite.

Det er forsatt hardt å logge inn på facebook, å se oppdateringene til mennesker jeg før hadde så god kontakt med, som jeg nå ikke har snakket med på flere år. For du vet at for noen år tilbake var du den første som fikk vite det, de viktige tingene. Jeg er lei meg for at jeg ikke er en del av livet dems lenger. Jeg skulle ønske jeg kunne være den vennen de fortjener, som kan være der å dele opplevelser med, både gode og vonde. 
Det er hardt å gå rett forbi en person som du for noen år tilbake, ville løpt bort til å gitt en stor klem. Minnene sitter forsatt. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg forsatt bryr meg om de. At det aldri var meningen å kutte kontakten med de. At jeg forsatt tenker på hvordan de har det.  
Men jeg vet at jeg ikke er i stand til å det steget ennå, jeg har ikke ork eller overskudd til å leve det «normale ungdomslivet».  


privat//


privat//

privat//

Si gjerne i fra vist det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om, så skal jeg se på det. Har ikke stort å gjøre, så kom gjerne med forslag, så noterer jeg meg det.

– happypain

16 kommentarer om “savn med en stor dose skyldfølelse og smerte

  1. FY FAEN, til kommentaren over. Klarer ikke lese sånne stygge kommentarer, har personen ikke et hjerte? Haha, nei. De 15 ordene han skrev kunne han droppet. Marte, vær så snill å ikke ta deg nær av det – du er sterk nok til å bare gi faen i han. ÆSJ, sier jeg bare.
    /håper du finner telefonen snart, eller så kan vi prate på facebook? ❤

    Liker

  2. Til den inkompetente personen lengre oppe i kommentarfeltet som gjemmer seg bak skjermen: Du har faktisk ingen rett til å komme med slike utsagn. Du leste rett. Hva har Marte gjort deg? Hun har faktisk nok med sin smerte, og trenger ingen idiot til å slenge dritt på bloggen hennes. Du er vel bare en av dem som elsker å skrive dritt til andre for å tilfredsstille seg selv, for å provosere oss som faktisk bryr seg om Marte og tar hennes psykiske smerte alvorlig. Eller kanskje du gjør det bare for å gjøre et forsøk på å trykke Marte ned i et enda dypere hull enn hun er i fra før? Om jeg hadde kunnet, ville jeg strukket armen gjennom skjermen og gitt deg et skikkelig klaps. Hvis du ikke har noe positivt å si til noen, så holder du kjeft.
    – Drittsekken der oppe skal du ikke bry deg om, slike kommentarer er ikke verdt det (de er bare verdt at jeg få luftet sinnet mitt). Skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg kjenner akkurat det savnet litt igjen. Igjen, Marte (kan jeg bruke navnet ditt?), selv om jeg ikke kjenner deg; Du er fantastisk nydelig, stå på.

    Liker

  3. Dan:
    Jeg skal ærlig innrømme at kommentaren din provoserte meg veldig. Usakelig. Det er din mening, men da må du begrunne den.
    kanskje, bare kanskje, er det deg om ett år, eller i morgen.. ingen vet.

    Liker

  4. Trrash:
    Tusen takk for støtten, det var veldig godt å lese etter å ha lest den andre kommentaren her. Det er med på å bevise at det ikke bare var meg som ble støtt av kommentaren.
    prøv å ta vare på deg selv, vennen ❤ sender mange gode klemmer og varme tanker til deg!

    Liker

  5. Kjenner jeg får vondt av å lese dette, gode snille du<3 Nettopp fordi jeg har skjøvet så mange mennesker vekk fra meg selv, mange av de jeg kunne gi en klem hver dag om jeg hadde lyst, jeg har skjøvet dem vekk fordi jeg ikke var god nok for dem.. Skulle ønske jeg kunne gi deg en god klem nå og kjære du.. ikke bry deg om det hjernedøde vesnet som har kommentert dritt anonymt.. Folk som skriver slikt anonymt må være det feigeste som finnes! Stå på du, nydelige<3

    Liker

  6. Jeg skjønner ikke hvordan en person kan greie å skrive noe slikt!!Er det mulig?! Du har ingen anelse om hvordan Marte har det! Det er usaklig og patetisk!!
    Stå på vennen!Blås i hva sånne teit ufølsomme mennesker sier!

    Liker

Legg igjen en kommentar til miriam Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s