Jeg vet ikke om det er mangelen på søvn, epilepsien som slår inn, eller begge deler. Men de siste dagene har jeg tatt meg selv i og ikke huske at jeg har gått inn på kjøkkenet. Jeg ser ned på arket der jeg har rablet ned en halv side med ord, men husker ikke at jeg har skrevet det, og ikke minst har jeg begynt å gå på veggene (bokstavelig talt ). Nå skal jeg til nevrologen på tirsdag, så tar det da, vist jeg gidder (les: orker).
Jeg føler ingen bakkekontakt. «Hei verden. Der er du, her er jeg. (kjører-karusell-følelse)»
Igår fikk jeg besøk, og hun hadde tatt med noen gaver til meg. «jeg syntes du burde ha noe å gjøre, når du bare sitter på rommet». Så akkurat nå går det i CSI.
Man kan ikke klage når man får såpass service? Takk til deg♥
‘
privat//
– happypain
Jeg står med åpne armer og tar deg i mot ❤
– Fint å ha noen som kommer med ting til seg.. tihi
LikerLiker
Hei! For en fin blogg du har! Jeg har en link konkurranse på bloggen , og trekker vinner nummer 2 i morgen. Ta gjerne en tur innom å delta !
LikerLiker
Psykisk lidelse er minst like vondt som å ha en fysisk lidelse. Jeg vet hvordan det er, jeg har slitet i mange mange år med depresjon, og den bakkekontakt følelsen har jeg følt når ALT føles så tungt at det kan nesten ikke være sant. Du er modig som har blogg og skriver ned det du føler/opplever. Håper du får all støtte og hjelp du trenger. Du er heldig som har mennesker rundt deg som bryr seg om deg – stikker innom med film,brus osv. Ta gjerne en titt innom bloggen min også, har spørrerunde nå – så om du har noen spm,fyr løs. Jeg svarer mer enn gjerne om privatlivet mitt også. 🙂
LikerLiker