noen som trenger en liten oppmuntring?

.. du ser antagelig 100(tusen) ganger freskere ut enn meg. 

privat//

privat//  dårlig wbc kvalitet

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge noe om denne undersøkelsen. Men i det siste har jeg hatt fullstendig lås på kommunikasjonen min. Jeg har ikke klart å kommunisere hverken muntlig eller skriftelig. Så tenkte at dette kun være en god start for å få meg i gang.

Jeg får alltid dårlig vibber av sjukehussenger, ledninger, nåler og apperater med knapper og pipe-lyder. Helsepersonell som går hurtig i gangene. Skjemaer som skal fylles ut, og spørsmål om alt og ingenting. Selv om jeg denne gangen kun skal ta et langtidseeg, så gir det meg dårlige minner. Det minner meg om   overdoser,   suicidalvurderinger,   suture, osv..osv. Jeg har opplevd langt mindre traumastiske og dagligdagse ting på sjukehus, hvorfor kan jeg ikke huske de i steden? Hvorfor   skal   det   svarte   og   smertefulle   alltid   ta   hele   plassen?

Elektrodene har sittet på meg siden klokken 14 idag og skal tas av rundt ni i morgen tidlig. Jeg blir filmet kontinuerlig, det stresser meg litt. Jeg har blitt møtt av veldig hyggelige og imøtekommende helsepersonell, som har hørt og respektert meg, både her og nå og fortiden min. 

privat//

Jeg er utrolig sliten for tiden ( hvor mange ganger har jeg nevnt det nå egentlig? ) Jeg finner ikke noe annet ord enn sliten. Vokabularet er tomt, brukt opp. Ord blir fattige, så banale at det nesten er tragisk. Jeg prøver rett og slett å ta time for time. Jeg må bare innse at mer er jeg ikke i stand til nå. Jeg er lei av denne reisen. Reisen gjennom «livet», gjennom smerten og fortvielsen. 
Utløs katapultsete, jeg vil av, nå med en gang! 

– happypain