sinne, redsel og skuffelse

Det er nesten en uke siden jeg var innom her sist. Det har vært en uke full av sinne. Jeg har vært så utrolig sint, jeg har vært sint på behandlingsaparatet rundt meg, familien min og ikke minst meg selv. Jeg føler at hele verden har snudd ryggen til meg. Jeg  føler  meg   utrygg,   overkjørt   og   ikke   tatt   på alvor. Jeg er i full forsvarsposisjon, klar til å bli dolket i ryggen, til å bli såret og glemt. Men jeg er ikke bare sint, jeg er redd. Kjempe  redd   for   hva   som   skjuler   seg   rundt   neste   hjørne. Hele verden mot meg. Lille, svake og ynkelige meg. Jeg er dømt til å tape. 

Det begynte da jeg sakte men sikkert trakk meg unna, til jeg til slutt var 110% sikker på at jeg ikke ville ha mer med andre mennesker å gjøre – uansett hvilken relasjon jeg hadde til de. Jeg var og er sikker på at det er det beste, ikke for meg, men for mennesker rundt meg. Javisst har jeg følt på hjelpesløshet, jeg har følt smerter så vonde at jeg nesten ikke tør å nevne det. Nettopp fordi tanker og følelser ikke er delt, men surrer rundt og rundt i hodet mitt, til det kjennes ut som hodet skal eksplodere.

Til slutt kastet jeg inn håndkle. Jeg prøvde å bruke mer tid med familien, jeg sa til og med ja til et videre ambulant arbeid med behandlingsaparatet mitt. Og etter det har alt toppet seg. Jeg angrer så utrolig på at jeg gjorde dette. Det føles feil, så utrolig feil. Da jeg trakk meg vekk fra folk og behandling gjorde jeg det med en visshet om at jeg kom til å få det verre. Men jeg gjorde det som føles riktig for menneskene rundt meg. Det var beintøft og si ja. 
Etter jeg kastet inn håndkle og sa ja, har jeg kjent på følelser så sterke at jeg har lyst til å skrike. Jeg føler meg forlatt, avvist og bagatellisert. Det har vært dager med kaos, håpløshet, skuffelse og sinne og redsel. Jeg føler jeg har gjort verdens største tabbe. 


privat// et bilde noen tok av meg for litt siden, syns det passet.

Jeg er så utrolig lei. Jeg føler jeg har fått nok, nå. Vet ikke hva jeg skal føle eller si. Alt blir feil uansett hva jeg sier eller gjør. Vokabularet mitt er brukt opp. Tiden står stille.

Jeg har meg selv å takke. Jeg kan ikke klandre noen for hva jeg føler, det er jeg som har gjort beslutningene. Skulle ønske jeg slapp å ta flere beslutninger.

– happypain

20 kommentarer om “sinne, redsel og skuffelse

  1. ❤ ❤ ❤ Skulle så gjerne klemt deg nå vennen. Jeg kjenner meg altfor godt igjen i følelsen av å bli overkjørt og ikke trodd. Det er så vanvittig vondt. Det er en skam at helsevesenet er så dårlig til å ta vare på oss med psykiske sykdommer.
    Tenker masse på deg, vakre Marte ❤
    Klem

    Liker

  2. Noe som hjalp meg og som kanskje kan hjelpe deg; Ikke la tankene ta kontroll over deg. Ta kontroll over dem, snu dem til din fordel, bli bevisst på hva som er negativt og positivt, skyv vekk det negative og grip sjanser som kan gi deg mulighet til å få det bedre. Behandle monstrene som om de er noen ekle snegler du ikke vil ha noe å gjøre med. Du ER bedre enn dem og jeg har troen på at du en dag kan klare å få det bra, for du fortjener det ^^ Du er fantastisk, sterk og modig ^^

    Liker

  3. Jeg håper det snur. At det forandrer seg til det bedre for deg.
    Husk at du er kjempesterk, kjære deg.Jeg tror det snart er to år siden jeg opprettet bloggen min, og din blogg har jeg fulgt siden jeg startet å blogge.
    Mangel på styrke har du ikke vist, bare håpløshet. Ikke mist håpet, det vil snu ❤
    Sender mange klemmer <3<3<3

    Liker

  4. BareC:
    Sant.. leste forresten det innlegget ditt, det gjorde vondt langt inn i sjela, kjente meg så godt igjen!! det er rett og slett farlig, som jeg sa. Og ikke minst vondt som f!
    Tenker på deg, ikke glem det ❤

    Liker

  5. Hannah:
    Tusen takk for tips, Hannah! det er like godt hver gang og se kommentarer fra deg, de er alltid så gode ❤
    Tenker masse masse på deg, og kanskje en dag skal du få en ordentlig klem! men nå sender jeg ihvertfall en god klem over nette ❤

    Liker

  6. Nea Milly Ging:
    Takk kjære deg. Jeg har fulgt bloggen din hele tiden du har hatt den også, du er så god og snill, men bærer så alt for mye smerte. Det er urettferdig!!
    Sender over masse masse masse tusen klemmer til deg også, håper de kommer helt frem til deg ❤

    Liker

  7. Ag:
    Kan si akkurat det samme til deg. Hver gang jeg går inn på bloggen din håper jeg på at ting er bitte bitte litt mindre vondt. Det fortjener du ❤
    Stå på jente ❤ ( jeg vet du gjør det fra før av, men du skjønnner 😉 ) ❤

    Liker

  8. Skulle gjerne gitt deg en skikkelig klem, men nå får du en over nettet. ❤ Hold deg sterk, det er så mange som trenger deg her på jorden!

    Liker

Legg igjen en kommentar til Marte Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s