fangevoktere

Har du noen gang tenkt på hvordan det er og ikke kunne gå ut alene? Hvordan det er å bli fratatt friheten? Hvordan det er å bo i et hjem som til en hver tid er låst, uten mulighet til å komme ut? Mens foreldrene dine går med nøklene, fangevoktere. I to år har jeg mer eller mindre hvert en «fange». Første året i psykiatrien var mamma(i perioder også pappa) pleiemeldt. Som vil si at de skal passe på meg hele døgnet. De ni måndene jeg bodde på institusjon var jeg litt alene. Men stort sett var jeg inne på avdelingen med 4-7 personale rundt meg hele tiden. Hadde også i lange perioder fotfølge – både på skolen, institusjonen og ute » i det frie «.Jeg tror jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg var ute alene ( vist du ser bort i fra rømningsforsøk) I mai, da jeg skrev meg ut fra institusjon, flyttet jeg hjem igjen. Siden det har det vært låste dører igjen. To år er ganske lenge. 


privat// 2010

– happypain

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s