Noen ganger glemmer jeg at mange folk syns det er uvanlig og ubehagelig å snakke om døden. Jeg kan glemme at de ikke vet hva vedtak 3-2( tvungen observasjon) og 3-3 ( tvungent psykisk helsevern) er for noe. Jeg kan glemme at de ikke har forskjellige ord og ordtrykk i vokabularet sitt. Suture. Intox. DBT. Institusjon. Ambivalens. AMK. Svingdørspasient. Jeg kan ofte glemme at vi er på helt forskjellige planeter. Nettopp fordi det har blitt en så stor del av hverdagen min at jeg tenker det er vanlig. Men selvfølgelig ( og heldigvis ) er ikke dette en del av alles liv.
