redd for mennesker

Det er noe som har plaget meg veldig i alt for lang tid nå. 

Jeg er redd. Redd verden, redd ord, redd stemmer, men mest av alt er jeg redd mennesker. Du tenker nok ikke på det, men når jeg går ved siden av deg – ute blant folk foregår det en kaotisk. indre kamp på innsiden av meg. Du ville nok aldri gjettet det, for jeg går stille og rolig ved siden av deg,    uten   å   si   et   eneste   ord   . Jeg vil skrike, slå og sparke( noe jeg har gjort noen få ganger)  Men i steden trekker jeg meg inn i meg selv, venter på at noen skal skade meg, gjøre meg vondt, misbruke meg, le og tenke stygt om meg. På utsiden ser du nok ingen tegn på angst, men på innsiden vrir alle organer seg av redsel. Selvfølgelig ser du det ikke. Jeg er en mester. Mester til å skjule ting. Jeg gir deg ikke muligheten til å se det, eller? Vist du gransker meg godt, ser meg dypt inn i øynene en stund – tror jeg faktisk du kan ane en smule av min dype usikkerthet. 

Det er slitsomt å ha det sånn. Og jeg får aldri fri fra det. Mennesker er det overalt, uansett hvor man snur seg. Jeg er alltid på vakt. Ser jeg bevegelser i øyenkroken spenner kroppen seg. Nå skjer det, nå skjer det noe. Jeg er redd, hjelp meg. Men hvem skal hjelpe meg når det er mennesker jeg er redd? Det har jeg lenge lurt på. Hvorfor ser han politimannen på meg, hva har jeg gjort som jeg ikke husker? skal de arrestere meg nå? Høres det sinn sykt ut? Det er ikke noe jeg snakker om. For jeg blir alltid møtt med «det er bare noe du tror». Selvfølgelig tror du ikke på meg, du tror jeg finner det på. 

– happypain

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s