to år

På søndagen som var fylte bloggen to år. To år høres ikke så lenge ut kanskje, men det må være de lengste to årene i mitt liv. Da jeg satte meg ned for å opprette denne bloggen, tenkte jeg å bruke den for å publisere dikt og noen få tekster, helt anonymt. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville dele så mye som jeg gjør. Jeg hadde aldri trodd at noen skulle følge bloggen min, hvem skulle gidde det liksom?Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å stå frem, med bilde og navn. 

For litt siden ble ALLE innleggene i utkast borte, heldigvis kom de tilbake. Har likevel valgt å slette nesten halvparten, blir flau og skamfull av å se enkelte innlegg jeg har begynt på. Når jeg setter meg ned for å skrive, kommer det rett fra levra. Jeg skriver brutalt og 


privat//

I det siste har hatt en intenst behov for å skrive. Sette ord på smertene. Skrive, skrive, skrive. Men jeg får det ikke til. Hverken på papir, eller tastatur. 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s