sykehus

Fra før jeg kan huske har jeg vært ganske mye hos lege på sykehus. Jeg ble tett oppfulgt av to ortopeder fra jeg var 2 år til jeg var ca 13. Jeg husker jeg ikke likte disse to. To høye, skumle menn i hvit frakk. I ettertid fikk jeg høre at det var et mareritt å få meg til legen da jeg var liten. Da mamma eller pappa holdt meg på fanget skrek jeg, slo og sparket, vrei meg ut av armene dems. 
Og det er jo ikke noe unormalt, mange barn er redd for leger.

Og dette gikk over da ble en 10 år gammel, men kom igjen da jeg var rundt 12 for så å bli borte igjen.Men i dag, da jeg satt på venterommet på sykehuset, og ventet på at legen skulle rope opp mitt navn, kjente jeg plutselig igjen frykten jeg bærte på i så mange år. Jeg begynte å kaldsvette, se uklart, kvalm og følte meg kjempe svimmel og ekkel. Jeg trodde jeg skulle besvime, spy eller begge deler mens jeg satt der klemt mellom alt for mange mennesker (hvorfor må disse venterommene være så jævlige trange forresten?). 
Saken ble ikke noe bedre når jeg skulle inn til en sykepleier for å ta av gipsen ( for så å ta røntgen og inn til legen som opererte meg). 

«jasså, du har gått på foten ser jeg, da var hele operasjonen meningsløs» sa sykepleieren. 
«nei, jeg har ikke det» svarte jeg.
«jeg ser jo at du har det, ellers hadde ikke gipsen vært sånn» sier hun kaldt. Og sånn forsatte det. Jeg ble irritert og provosert for jeg visste da hva jeg hadde gjort og ikke gjort! Jeg hadde ikke belastet  foten en eneste gang de siste åtte ukene. 
Jeg kjente plutselig et behov for forsvare meg selv. Nå var det min skyld visst røntgen-bildene ikke var som de skulle, det var jeg som hadde fucket opp alt. Kanskje er det barnslig eller teit, men jeg ville bare stikke av. Ville ikke være i samme bygning som dette mennesket, sykepleieren, som ikke trodde på meg. Jeg hadde feilet igjen, jeg var ubrukelig. 

Heldigvis, støttet legen meg, jeg hadde ikke gått på foten. Røntgen-bildene var fine. Både beinet fra hofta mi og skruen satt som det skulle i foten, bruddet var grodd fint. Og jeg fikk gå to bein hjem.


//privat – gammelt random bilde

– happypain

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s