lever du Marte?

lever du Marte? spurte en leser meg om. 

Det er over en uke siden jeg har postet et innlegg på bloggen og snart en måned siden jeg har skrevet et innlegg om noe annet enn spørsmålsrunden. Det er absolutt ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, tvert i mot. Det er tusen følelser og tanker som lager kaos i hodet mitt, men ingen ord som kan beskrive det. En stund trodde jeg ordene var borte, visket ut, men egentlig gjemmer de seg, nede i halsen min og truer med å kvele meg. 

Jeg føler at livet mitt er satt på vent og det eneste jeg kan gjøre er å leve i smerten, godta det. For det er det som forventes av meg. 

Jeg har lenge sittet å ventet på at «denne perioden» skal gå over. Jeg vet ikke hva som skjedde, men i november/desmeber i fjor endret noe seg. Det kom så absolutt ikke over natten. Det bygde seg sakte men sikkert opp til å bli uutholdelig. Jeg er mer redd en jeg kan huske at jeg har vært noen gang. Verden er alt for stor og alt for farlig. Verden er fremmed og skummel. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger. 

Jeg skulle ønske jeg tørte å dele smerten min med noen, men i steden skyver jeg den bort og snakker om noe annet. 

Ja visst lever jeg – jeg bare føler meg så..?


//privat – september2011

– happypain

16 kommentarer om “lever du Marte?

  1. Skulle ønske du slapp å bære denne tunge sekken med smerte, du er en av de som fortjener det minst. Veldig glad i deg, hold ut.. ❤

    Liker

  2. Syns du virker veldig modig og tøff som tør å snakke om det og dele det med andre. Det står det utrolig stor respekt av.
    Vil helt klart si at du er en insprirasjon for meg. Før så klarte jeg ikke snakke med noen om at jeg drev med selvskading, hadde selvmordstanker og forsøk og lignende, men pga det du har skrivd og lagt ut så har jeg fått mere tro på meg selv til å snakke om det jeg sliter med til andre. og på den måten, så har jeg fått det bedre på flere måter. Så tusen takk skal du ha 🙂
    Du er en inspirasjon :).

    Liker

  3. Joachim:
    Det er så utrolig flott å høre, virkelig! Det rører meg! Jeg er utrolig glad for at du syns jeg er en inspirasjon for deg, det er mer enn jeg noen gang har tørt å håpe på. Glad på dine vegne!
    Tusen takk for fine ord. Stå på og god påske! 🙂

    Liker

  4. Jeg gjentar meg selv; «Jeg er her for deg. Du skyver alltid dine problemer vekk for andres. Du må husker på deg selv også, Marte, midt oppi alt. Det er helt greit å spørre om hjelp eller lufte tanker og følelser. Jeg er helt alltid, bruk meg. Du er ingen byrde, aldri for noen. Du fortjener all støtte du kan få, jeg skal ikke tvinge deg til å snakke, men jeg vil bare at du skal vite at jeg er her. Det er ikke bare tomme ord, jeg mener det av hele mitt hjerte. Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Du fortjener alt godt. Husk at du er viktig du også, du er like viktig som alle andre!»
    Jeg er glad i deg, jeg er glad for at du lever og jeg håper du klarer å kjempe deg videre og ut av dette. Det krefter mye, spesielt viljestyrke og selvinnsikt, men jeg VET at du er sterk nok til å klare det. Stå på, vennen! ❤

    Liker

  5. Hvis du ikke snakker om følelsene så undertrykkes de og da blir du mer deprimert ja, så ta å snakk om de du. Utifra det jeg leser her så har du nok behov for antidepressiva og en psykolog om du ikke har det

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s