hei..

Så er det snart tolv uker siden sist. Det er lenge det! For litt siden (klokka tre om natta) satt jeg meg ned for å forandre designet på bloggen. Tanken var egentlig å lage hele designet selv, men så tålmodig er jeg rett og slett ikke. Så jeg valgte et enkelt gratisdesign og la til noen egne ideer. Jeg hadde nok med å føre inn html-kodene, skille stilsett og de forskjellige malene fra hverandre og tilpasse bilder til header og sidemeny. Men nok om det.

Jeg har mistet tråden i skrivingen min. Jeg tok meg selv i å ikke huske hvordan kanskje og menneske skrives, jeg måtte slå det opp (!) og da er da faktisk litt ille. Det å sette seg ned å prøve å formulere tanker og følelser var vanskelig, uvanlig vanskelig, men det er mer enn jeg har skrevet på lenge. 

Stikkord:

Ensomhet


// Ensomt tre

Herregud, så ensom jeg har følt og føler meg. Det har vært hele verden mot meg. Og den kampen er jeg dømt til å tape, det sier seg selv. Jeg dytter kanskje meg selv utfor ensomhetens stup, for hva er egentlig vitsen? Finnes det en stige, så lang at den rekker helt ned til bunnen av stupet? Og visst den fins, vil jeg kunne klare og klatre hele veien opp alene? Kanskje er det best sånn, at jeg sitter alene, her nede på bunnen? Men ekstremt smertefullt og slitsomt er det. Destruktive tanker tar den meste av tiden min, indre hælvette tramper meg ned i søla og jeg klarer ikke å komme opp igjen.

Frustrasjon


// blanke sider.. arrg.

Jeg er vant til å skrive hver dag, enten for meg selv eller på bloggen, og derfor har jeg nesten klødd øynene ut av skallen min av ren frustrasjon. Jeg har fått skrevet bitte litt for meg selv, men langt i fra nok. Det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler og tenker. Det blir så ufattelig banalt. For som jeg har sagt før; hvor mange ganger kan man si at man har det vondt, før det virker repterende og ufarlig? I mine øyne (og ører) blir det altfor fattig. 

Tårer


// Gråt – var egentlig ikke mening at det skulle bli et bilde engang, men albuen havnet på webcamera-tasten, også fant jeg
ut at det passet jo bra inn her?

Jeg har grått og grått og grått. Og det er det ikke ofte jeg gjør. Jeg har lenge ønsket at jeg klarte å gråte mens jeg var sammen med et annet menneske. Vise hvor fortvilet og sårbar jeg føler meg. Jeg har møtt kun ett menneske som jeg har klart å gråte ordentlig til. Hun var psykologstudent og hadde praksis noen uker på institusjonen jeg var innlagt på fra september 2011 til jeg valgte å skrive meg ut i mai 2012. Jeg tror hun kommer til å bli en veldig flink psykolog.
Jeg gråter for det meste når jeg er redd, og det er derfor jeg har grått så mye i det siste. Ensomhet + frustrasjon + redsel = aldri bra. 

Jeg begynte på dette innlegget for over fem uker siden, i mellomtiden har jeg vært innlagt en stund og en god ting skjedde under innleggelsen. Innleggelsen begynte brutalt. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så redd. Jeg følte ingen kontroll i det hele tatt da jeg lå på sykehusbåra i håndjern med en politimann over meg og en annen som holdt meg nede. Jeg husker kun bruddstykker og det er mer en nok. Men som jeg skrev så skjedde det en god mens jeg var innlagt. Jeg fikk gråte, masse, mens et annet menneske satt rett ved siden av meg, holdt meg i hånda og til tider holdt rundt meg det. Det trengte jeg sårt. 

Tidsfordriv


//1 Før jeg sovner //2 Musikk //3 Tekst fra boka //4 Tegning

Musikk: Jeg hører mye på musikk når jeg ligger i senga, noe av det jeg har hørt mest på (link til youtube):
The last song I`m wasting on you – Evanescence
The last night – Skillet
Psychosocial – Slipknot
Suicide note – Kyle Spratt
Scarlet – Brooke Fraser
Slipped away – Avril Lavigne
Tears of ashes – Dear Whoever

Random


//1 Bilvask //2 Love hearts //3 Timen jeg ventet på i nok månder, godt å få det overstått //4 Disse små følgte etter meg i en
halvtime //5 Super Woman ( i juni var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett) //6 Smoothie

Tannbehandlingen i narkose gikk okei (for dere to som spurte, syns jeg det vondeste var å våkne med sår hals etter intubasjonen). Veneflon i hånda, kontinuerlig overvåkning av hjerte og blodtrykk, oksygenkilde og intravenøs medisin – alt dette minner meg om mindre hyggelige besøk på sykehuset. Men jeg ble tatt veldig godt i mot av både sykepleiere, leger og tannlegen. De tok seg god tid til å forklare og berolige meg. En snill sykepleier holdt meg i hånda mens jeg pustet inn narkosegass fra en ansiktsmaske mens medisinen ble tatt opp i blodet. 

Det er ufattelig slitsomt å gjøre ting, når man aller helst vil ligge i senga og gjøre absolutt ingenting. Visst jeg ikke har noen planer ligger jeg gjerne i senga til klokka passerer tolv og ett om formiddagen, og vist jeg får sjansen – enda senere enn det og. Alt før det er tidlig for meg nå, jeg skjønner ikke hvordan jeg før klarte å stå opp syv om morgen for å gå på skolen (det skal sies at jeg gikk ned i orden på ungdomsskolen på grunn av at jeg kom veldig mye for sent til timene, men uansett). 

I tillegg kan jeg legge til stikkord som: sinne, ambivalens, hat og desperasjon, fortvielse,  osv osv. Det er så mye jeg skulle skrevet, men det for komme når det kommer. 

It has been said, «time heals all wounds.» I do not agree. The wounds remain. In time, the mind protecting its sanity, cover them with scar tissue and the pain lessens. But it is never gone.
   – Rose Kennedy 

8 kommentarer om “hei..

  1. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, som vanlig, for jeg har det litt på samme måte som du, men jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg mer enn du tror og at jeg er glad i deg. Du er helt spesiell, jenta mi, og selv om jeg skulle ønske at du ikke hadde det vondt, så er jeg SÅ takknemlig for at jeg ble «kjent» med deg!
    Mange klemmer. ❤

    Liker

  2. Dette var vondt å lese Marte! Jeg heier virkelig på deg, og det var veldig sterkt dette innlegget, du har kommet med mange sterke innlegg, du skriver vanvittig bra! Vit at jeg er her og tenker på deg ❤

    Liker

  3. Så godt å høre fra deg, jeg håper du bruker tiden til hjelp og bloggen skal kun bli til noe du selv vil, men hvertfall jeg satte kjempe stor pris på at du kom med et innlegg:) Stor klem til deg:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s