Sommer

Husk å kjøpe shorts i varmen stod det på en plakat utenfor en klesbutikk jeg gikk forbi for noen dager siden. 

Det er så utrolig vondt (frustrerende, skamfullt, triggende, ensomt, trist osv osv) å se alle de rene armene og bena ute, nå når sommervarmen har kommet for fullt. Her jeg bor har det vært over 30 grader den siste tiden. Det er utrolig varmt å ha på seg bukser og langarma gensere, varmt varmt varmt. Jeg er også avhengig av en lue på hodet, noe som er fryktelig slitsomt nå. Hver eneste gang jeg åpner klesskapet blir jeg minnet om selvskadingen, for der ligger det klær jeg ikke har brukt på flere år. Kjoler, skjørt, shorts og singletter. 
Hver gang familien spør «er ikke det der fryktelig varmt?» Sier jeg nei. Men mener ja. «du må kle av deg» sier de. Men det gjør jeg ikke. 

Jeg vet jeg aldri kommer til å bli kvitt arrene. Jeg vet jeg aldri kan få rene armer og ben igjen. Og jeg vet det er jeg som har ødelagt meg selv. Den sorgen er tung å bære. 


//privat 

Hvert arr har en historie. Under mine arr ligger blant annet sinne, smerte og fortvielse. Et desperat forsøk på stillhet.

16 kommentarer om “Sommer

  1. Vel, håper det går bedre etter hvert. Om de vet det så vet de jo hva du har gått igjennom.. og de vet hvordan det ser ut. Det blir jo ikke så stor overraskelse for dem, og du er jo vakker selv om du har noen arr på kroppen.

    Liker

  2. Vennen ❤ Du fortjener alt godt!!
    Jeg prøver å ufarliggjøre arrene mine og få de til å bli minner som ikke er så vonde. Det er forferdelig vanskelig, men jeg jobber med saken. Skal gi beskjed dersom jeg finner noe som funker.
    Har fått høre om en krem som skal kunne skjule tatoveringer, så da burde den kunne skjule arr også. Usikker på om den er kommet til Norge, men jeg håper den gjør det etterhvert.
    Det er fortvilende å måtte gå i bukser og genser i dette været. Har det på samme måten. Jeg har klart å gå i singlet noen dager, fordi kjæresten har fått meg til å drite i om andre ser det. Har vært stort sett okey, men også dager der jeg har følt at alle ser på meg. Negativt innbilsk. Hehe:-p.
    Ble veldig lang kommentar dette. Vit at jeg tenker på deg ❤

    Liker

  3. Jeg ville bare si at jeg har lest bloggen din ganske lenge nå og synes du skriver veldig bra!
    Kjenner meg så godt igjen i det med arr og sommer. Det er så utrolig vanskelig å vite at man aldri vil kjenne på friheten med å ha helt ren hud igjen. Men jeg håper du en gang vil kunne akseptere det, for arr er virkelig ingenting å skamme seg over, selvom det føles sånn..

    Liker

  4. BareC:
    Hei vennen ❤
    Det beundrer jeg deg for, stå på, jeg heier på deg! 🙂 og ja si gjerne i fra vist du finner noe som funker for deg!
    Selv om jeg ikke kommentere så ofte på bloggen din leser jeg alt du skriver. Sender masse klemmer til deg ❤ Håper du får en forsatt fin sommer. Og jeg tenker på deg og kjære du ❤

    Liker

  5. Linn Cecilie:
    Takk for fine ord!
    Ja, det er virkelig slitsomt. Og jeg er enig i at arr ikke er noe å skamme seg og over. Det er bare så vanskelig å ta innover seg.

    Liker

  6. Hei Marte, så fint å kunne lese noe fra deg igjen, har fulgt med i laang tid nå, så jeg titter innom nå og da for å se hva som skjer.
    Jeg vil du skal høre en sang, den kan hjelpe deg. også må du vite at jeg bryr meg, og når du skriver så føler jeg på en måte at vi er alene sammen.
    Sangen er : Baby mine – Bette midler
    Ha en fin sommer videre ❤

    Liker

  7. Hei! Jeg lover deg at du en dag kan bære dem med stolthet og kunne vise dem foran familien din. Selv skadet jeg meg fra jeg var tretten til tjueto, er nå litt over et år «ren». Husker hvordan det var å koke ihjel på sommeren, være brun på hendene og likblek oppover armene, stå i en kleshaug på rommet og gråte fordi jeg «måtte» dekke meg til. Jeg begynte forsiktig, men er nå komfortabel med å gå kortermet foran alle, utenom besteforeldrene mine (som ikke vet om det) og kusinene mine (på 14 og 10, som heller ikke vet om det). Det er selvsagt ubehagelig når folk glor (verre i utlandet, her er vi i alle fall opplært til å glo DISKRÉ), men jeg prøver å ikke bry meg. Jeg liker også å kunne være et forbilde for de med egne arr som kanskje ser meg, og kanskje skammer seg ørlite mindre. Det er også kjekt å gå i lyse, blomstrete kjoler og kanskje få noen idioter til å tenke «hmm, er det ikke bare emoer som kutter seg, da»? Og når folk glor for lenge og for mye, kan man late som en er superkjendis, hehe 😉
    Ønsker deg alt godt!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s