Den store avgjørelsen

Jeg har valgt å oppdatere bloggen litt, nå mens jeg er innlagt. Og selv om innleggene ikke har vært lange, så innholdsrike eller godt formulert, har jeg brukt mye krefter på det. Og det var vel derfor den ene kommentaren jeg fikk på forrige innlegg satt meg ut. Jeg har fått slike (og mye verre) kommentarer og e-poster før også, men nå var jeg ekstra sårbar og «ødelagt». Og folk skal selvfølgelig få ha sine egne meninger om hva jeg deler på bloggen, men jeg syns den kommentaren var unødvendig (siden kommentaren var skrevet anonymt føler jeg det er okei at jeg nevner den) og den forsterket følelser og tanker jeg allerede sliter med fra før av.
Kanskje skulle jeg holdt meg helt vekk fra internettet, men det gjorde jeg ikke. Jeg trengte rett og slett noe å stå opp for.

I det forrige innlegget skrev jeg at jeg (i mine øyne) har tatt et stort valg og at jeg skulle forteller mer om det, jeg tror ikke jeg har nevnt noe om det på bloggen før, men har skrevet ett par linjer om det på instagram. Grunnen til at jeg ikke har delt noe om det på bloggen er fordi jeg har vært så jævlig usikker.
Tidligere i år fikk jeg vite at jeg har fått plass på en avdeling. Jeg har slitt med en fryktelig ambivalens i forhold til om jeg skal takke ja til tilbudet. Tanker som; jeg fortjener ikke plassen, ingen kan hjelpe meg, de kommer til å avvise meg, jeg er ett håpløst tilfelle, osv og osv har surret rundt i hodet mitt og laget stor kaos.

Jeg skjønte til slutt at jeg bare måtte bestemme meg. Det var faktisk overlegen på avdelinga her jeg er nå, som overbeviste meg. Så der satt jeg da, med verdens største og vondeste klump i brystet, og nesten hvisket et lavt men tydelig JA. Jeg takket ja til plassen. Som legen sa: det er veldig vanskelig å komme inn der, og kan det egentlig bli noe verre enn du har det nå?

Nei, jeg tror faktisk ikke at det kan bli så mye verre nå. Jeg har nådd bunnen. Livet føles ikke verdt å leve (og har ikke gjort det på en lang stund). De siste årene har vært kaotiske og jævlige. Selvskading, selvmordsforsøk, utagering, tvang, innleggelser og isolering på rommet mitt, har vært så og si hele livet mitt.
Jeg går inn i en ny fase i livet mitt. Noe nytt og uprøvd. Jeg skal ikke lyve: jeg er helt forferdelig redd og usikker. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde fylt atten år, jeg skulle ønske jeg slapp å bytte behandlere. Men det må jeg. Jeg går på en tynn, tynn linje nå. Med det store svarte hølet under meg. Falle, ikke falle?

Min største frykt er avvisning. I 2011-2012 var jeg innlagt på et behandlingshjem (som de så fint sier det), og der opplevde jeg avvisning (jeg opplevde det ihvertfall sånn) og det hele endte med at jeg bestemte meg for aldri å be om hjelp igjen. Aldri.

Nå tar jeg en dag av gangen, mer orker jeg ikke gape over nå. Jeg er innlagt på lukket avdeling – jeg jobber, og prøver å innhente krefter til å møte verden «der ute» igjen. Jeg er helt klar mer stabil enn jeg var da jeg kom inn for litt under seks uker siden. Jeg kræsjlandet og jeg kræsja virkelig hardt denne gangen.

Sånn føler jeg meg for tida:

11 kommentarer om “Den store avgjørelsen

  1. Vel, mitt mål i livet er å få folk til å smile eller le eller føle seg lettere eller alle tre på en gang så du vet hvor du har meg, say the word and I’ll try ^^
    Uansett, stå på videre. Å bli frisk er et grønnjævlig og hardt arbeid men det er samtidig veldig verdt det. Ønsker deg alt godt i hvert fall! : )

    Liker

  2. Stå på frøken, dette klarer du- har stor tro på deg og det er verdt å prøve innleggelse på ny avdeling…kanskje du er klar for det nå;-) tenker på deg…mange klemmer fra mæ

    Liker

  3. Hei du, hvis du var min venninne eller datter så vill jeg spurt deg om du kunne prøve å tenke på en bitte liten positiv ting, noe du liker å spise, en fin sang, en god lukt, og så prøve å holde fast i det lille fine så godt du kan.. Jeg liker bloggen din, den lærer meg om livet. Det er verdifullt. Takk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s