Dato for innleggelsen

Da jeg var ute sammen med kontakten min for ett par dager siden og gikk tur, ble jeg ganske overrasket da jeg så at det var gule blader på trærne og temperaturen hadde sunket såpass at jeg måtte inn igjen for å hente meg et skjerf. Da jeg ble lagt inn i august, gikk forsatt folk i t-skjorter og slikka sol. Jeg har ikke vært mye ute av avdelingen (har vært mest på en balkong som er «innestengt», der du kun ser gress og himmel) og gardinene på rommet mitt er trekt for, så høsten har kommet uten at jeg har lagt merke til det eller tenkt over det.

Mange uffer seg når høsten kommer. Ikke jeg. Høsten er fin den. Det blir mørkt, man kan kle på seg godt og trærne takker for seg. Men for meg blir jo høsten litt kort. November er vel vintermåned?

Høst (utsikt fra vinduet mitt på psyk)

Men til overskriften: jeg har fått dato for innleggelsen, 15 oktober, det er under en uke til. Herregud, jeg gruer meg helt forferdelig. Pulsen stiger bare jeg tenker på det. Jeg kunne skrevet mange sider om hvor mye og hvorfor jeg gruer meg. Som jeg har skrevet før, så er det å bli avvist den største frykten min akkurat nå. Det ville knust meg i hundretusenmillioner biter (jeg er jo allerede knust).

Det har blitt bestemt at jeg skal være på akutten til jeg skal overføres til den andre avdelingen. Jeg ble skuffet, jeg hadde håpt at jeg kunne få noen dager hjemme før jeg installerte meg på neste avdeling. Jeg begynner å bli ganske lei av å traske rundt i gangene her nå. De siste dagene har jeg begynt å kjede meg, og det pleier å være et godt tegn, da har smerten og fortvilelsen senket seg litt og hverdagslige ting kan få litt større plass. Nå fokuserer jeg på å samle krefter, så jeg kan jobbe videre med det jeg sliter med, det kommer til å bli beinhard jobbing. Kanskje hardere enn noen gang.

Sverd og rustning må tørkes støv av, jeg skal ut i kamp. Jeg gleder meg ikke.

13 kommentarer om “Dato for innleggelsen

  1. Hei! Jeg ville bare ønske deg masse lykke til med innleggelsen, og krysser fingre og tær for at du kommer til å få noe positivt ut av det. Så ville jeg fortelle deg at, selv om du kanskje ikke føler det selv og at det kanskje ikke hjelper noe at jeg sier det fordi det til syvende og sist må komme innenfra deg, så er du verdifull. Veldig verdifull – akkurat som du er, for den du er. Uansett hvordan fortiden din har vært, uansett hvordan du føler det i dag, og uansett hvordan fremtiden kommer til å bli. Det er et helvette det du går igjennom, men du er utrolig sterk som fortsatt henger i stroppen. Selv om selvskadingen ikke er bra for kroppen din, kan jeg likevel godt forstå hvor livsviktig den er for deg, for at du skal klare å henge i stroppen litt til. Men jeg håper så inderlig at du vil møte noen på avdelingen som møter deg på riktig måte, på den måten du har behov for. Og at du en dag vil lære deg andre og bedre metoder for å holde ut på, for å roe deg ned, for å kommunisere der ord blir for lite eller for vanskelig i dag. Slik at du en dag vil få det bedre enn du har det nå. For du er verdt å ha det bedre, og du er verdt å være her på jorda. Sender deg alle god tanker<3

    Liker

  2. Charlotte:
    Når noen sier sånt til meg, vet jeg aldri hva jeg skal svare! Jeg er utrolig takknemlig for at du legger igjen kommentar på bloggen min. Og takk for masse fine ord og støtte. Jeg skal ta det med meg. Håper du får en fin helg ❤ ❤

    Liker

  3. Teoretisk sett er novemeber en høstmåned, hehe! Men novemeber føles ut som en vintermåned da, det gjør det. Er enig med deg at høsten er en fin tid. Så det er leit at høsten ble så kort for deg. At du har vært såpass innestengt. Men jeg håper du har fått den hjelpen/omsorgen som du har fortjent, og at den neste innleggelsen blir minst like bra for deg. Ønsker deg masse lykke til. Masse klemmer til deg vennen <3<3

    Liker

  4. Så bra du fortsetter og gir dette en sjanse, selv om det er kjempeskummelt. Du har mer i deg enn mørke og du fortjener å se og føle livets gode sider (for de finnes!). Tenk på hvor sterke det mørke i deg er; det finnes noe like sterkt i den andre enden av skalaen, helt sant. Håper du får kjenne på det snarlig 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s