Jeg prøvde så hardt. Jeg ga full gass – for dette måtte jeg jo klare! «Alle andre» får det til. Alle klarer dette, det er helt menneskelig!
Jeg falt rett i bakken med en 100-kilo tung klump over meg, uten mulighet til å reise meg opp igjen alene. Jeg falt og fant ingen måte å komme meg opp igjen. Jeg ble liggende, gråtende og hjelpesløs.
Jeg vil helst glemme hele helga, legge det langt bak meg. Men jeg vet ikke hvor lurt det er eller om jeg i det hele tatt klarer det. Jeg tror jeg trenger å snakke om det, høre andres mening. Men ikke akkurat nå, for nå er det for nært og vondt.
Jeg kræsjlandet – igjen – rimelig hardt også.
Jeg hadde til og med tatt på meg mascara for anledningen. Det har jeg ikke gjort siden nyttårsaften i fjor.
Høres fælt ut. Det er lurt å snakke om det som skjedde, så kanskje du kan få litt orden på tankene.
LikerLiker
Du burde snakke om det, fine Marte. Det kan være godt å prøve og sette ord på ting vet du. Heier på deg ❤
LikerLiker
Jeg håper du får hjelp ^^ Og det er mulig å reise seg ❤
LikerLiker
deveny:
Det skal jeg nok gjøre, etterhvert.
LikerLiker
Amanda:
Det skal jeg nok gjøre – engang. HEIER PÅ DEG OG ❤
LikerLiker
Hannah:
Takk Hannah! du er best ❤
LikerLiker