Tåke

Jeg føler at jeg går rundt i en slags tåke. Jeg føler meg så utrolig ensom. Jeg har en sånn periode nå, hvor jeg går rundt i min egen verden, helt uinteressert i hva som skjer rundt meg. Jeg har ikke snakket på flere dager, svarer ikke når personalet snakker til meg, bare ser ut i luften og venter på at de skal forlate rommet. Personalet kommer stadig inn på rommet mitt og spør meg om jeg ikke skal komme ut å spise, om jeg ikke vil snakke med psykologen og andre ting jeg ikke finner noen grunn for å svare på. Jeg har ikke møtt opp til måltidene, gruppene eller samtalene. Tar ikke medisinene mine, bare ligger i senga eller på gulvet og føler på den gnagende smerten. Ligger våken om natten og ser i taket, mens jeg venter på søvnen som ikke kommer. Nattevaktene kommer inn for å bandasjere sårene mine og sier jeg bare må ta kontakt visst det er noe, men jeg orker ikke høre på dem. Jeg orker ikke spørsmålene, for jeg vet akkurat hva de kommer til å spørre om. For jeg har hørt dem så mange ganger før.
Alt er et ork. Og jeg ser ikke vitsen med noe. Jeg er lei av å kjempe, lei av at livet skal være en kamp. 

Jeg vandrer i en sirkel på rommet mitt og venter på at det uutholdelig skal bli levelig. 

For et par helger siden hadde mamma bursdag. Jeg hadde håpt at jeg kunne være med å feire henne, men jeg var på avdelingen og måtte nøye meg med en tekstmelding. Det er den fjerde bursdagen til mamma hvor jeg er innlagt og ikke kunnet være med å feire henne på dagen hennes. Jeg har hatt (og har) veldig dårlig samvittighet for det, men jeg håper resten av familien fikk feiret henne allikevel.

 

 

8 kommentarer om “Tåke

  1. skulle ønske jeg kunne gi deg en klem og sagt gode ord som gir deg håp… *klem* ikke gi opp… jeg vet det kanskje ikke ordene du ønsker å høre, men det er mye sannhet i de og det er; det finnes bare èn vei nå, og der er opp ❤ det tar bare litt tid

    Liker

  2. Har det veldig likt som deg… Er veldig sliten og det er mas fra alle kanter… Og det kan hende ting blir enda tøffere med denne nye regjeringen..men er ikke sikker.. Har skjønt at du har mange kjipe sår fra fortiden som aldri gror.. det er helt forferdelig. Har noen jeg også… men de er kansje ikke så ille sett utenfra.. men jeg takler det ikke særlig bra. Håper du får noen pauser fra smertene hvertfall ❤ klem

    Liker

  3. Khris:
    Vondt å høre hvordan du har det. Jeg håper virkelig du klarer å finne en vei ut av smerten din snart. Sår er sår, dine er like virkelig som alle andres!
    Jeg heier på deg!
    Klem til deg også ❤

    Liker

  4. Jeg velger å tro at en dag våkner du
    og at alle tankene er bearbeidet.
    Kanskje du våkner og skjønner
    hvordan veien til det litt bedre
    ikke er så alt for langt unna
    og kanskje du forstår hvordan komme deg dit
    eller kanskje du våkner og allerede er der.
    Det skal liksom bli bedre sier alle, men det er slik som pappa sier: noen ganger må man bare gråte å få det ut!
    Klem tusen ganger og mer.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s